takykardi
Takykardi er raskere hjerteaktivitet ennden normale hjerterytmen som hos voksne er 50–100 slag per minutt. Barn har normalt raskere hjerterytme og kan derfor ha høyere rytme før det regnes som takykardi.
De fleste, men ikke alle, vil merke når de har takykardi. Hjertet banker fort i brystet og de kan føle seg slitne, ha tung pust, følesvimmelhet, og noen kan fåbrystsmerter. De fleste klarer å kjenne pulsen ved håndleddet eller på halsen. For å avgjøre hva slags takykardi det er, må den registres medEKG, som er «gullstandard». Pulsklokker kan avsløre hjertefrekvensen, og smartklokker kan ofte gi god informasjon om hva slags takykardi det er.
Friske hjerter tåler godt naturlig (fysiologisk) takykardi, som ved økt puls for eksempel på grunn av fysisk aktivitet, mens et svekket hjerte kan gisvikttegn ved slik pulsøkning. Unormale takykardier merkes ikke alltid, men kan være plagsomme (hjertebank, slitenhet, tung pust), og er de raske nok, kan de være farlige og til og med dødelige. Ved mistanke om unormal takykardi må en søke lege og finne ut hva som foregår.
Takykardier kan inndeles på mange måter
- Normale, fysiologiske takykardier og takykardi ved annen sykdom hos hjertefriske personer, eller ikke-fysiologiske, unormale takykardier
- Anfallsvise (paroksystiske/paroksysmale) eller vedvarende (permanente) takykardier
- Etter takykardiens utgangspunkt i hjertet – som supraventrikulære eller ventrikulære
- Etter karakteristika på EKG – som smale eller bredeQRS-komplekser og som regelmessige eller uregelmessige takykardier
- Etter hjertets tilstand – som takykardi i ellers friske hjerter eller takykardi i syke hjerter
- Etter faregrad – som ufarlige eller potensielt farlige
Normale og unormale takykardier
Den normale hjerterytmen styres frasinusknuten øverst ihøyre forkammer, og farten reguleres avdet autonome nervesystemet.
Sinustakykardi
Sinustakykardi er som regel en situasjonsbestemt normal hjerterytme. Dette sees normalt ved fysiske anstrengelser og psykiske påkjenninger. Andre ganger er sinustakykardi det friske hjertets reaksjon på sykdom eller skader andre steder i kroppen, som vedinfeksjon,feber, blødning/anemi, oksygenmangel,hypertyreose og forgiftning.
Alle andre takykardier er unormale.
Anfallsvise eller vedvarende takykardier
Sinustakykardi starter gjerne gradvis og avsluttes på samme måten. Andre kan oppleve akutte, forbigående anfall med takykardi, såkaltparoksysmal takykardi (også kalt paroksystisk). Disse starter og stopper som regel plutselig.
Andre takykardier er vedvarende, det vil si de trenger medikamenter ellerelektrokonvertering for å stanse. De permanente takykardiene krever mer drastiske tiltak som arytmikirurgi ellerkateterablasjon for kanskje å kunne stanses.Atrietakykardier,atrieflimmer og -flutter kan være slik. De starter gjerne som kortvarige anfall, men etter hvert kommer de oftere, varer lenger og krever medisin eller annen legehjelp for å stanse. Til sist kan de bli vedvarende (permanente).
Supraventrikulære og ventrikulære takykardier
Supraventrikulære takykardier
Supra betyr «over», ogventrikkel betyr «liten mage», herhovedkammer i hjertet. Supraventrikulære arytmier er hjerterytmer som enten har sitt utspring i forkamrene eller er avhengige av forkamrene. Når de er raskere enn 100 hjerteslag per minutt, er de definert somsupraventrikulære takykardier (SVT).
Atrieflimmer ogatrieflutter er begge supraventrikulære arytmier. Særlig de anfallsvise kan overledes raskt til hovedkamrene (takykardier), mens de som er langvarige eller blir behandlet med bremsende medisin, ofte gir normal pulsfrekvens. Forstørrede hjertekamre, lav puls og treningsutløste betennelser med spredte nedslag av bindevev i forkamrene disponerer for arytmier.
Paroksysmale supraventrikulære takykardier (SVT) er felles betegnelse for de tre formene:
- AV-nodal reentrytakykardi (AVNRT)
- Atrio-ventrikulær reentrytakykardi (AVRT, WPW-takykardi)
- Atrietakykardi (AT)
Vanligvis er de regelmessige og ufarlige, og arytmiene kan fjernes medkateterablasjon.
Ventrikulære takykardier
Takykardianfall som starter i hovedkamrene (ventrikkeltakykardier, VT), er som regel forårsaket av hjertesykdom eller skade, men feil i kroppens salt- og syrebalanse, forgiftninger og arvelig disposisjon kan også være ansvarlig. Slike anfall er potensielt farlige og krever grundig medisinsk utredning.
Inndeling etter EKG
Smalkompleksete og bredkompleksete takykardier
Impulser som overledes normalt gjennomhjertets ledningssystem, når beggehovedkamrene samtidig, ogQRS-signalet i EKG blir smalt. Atrio-ventrikulærknuten (AV-knuten) bremser impulsene fra forkamrene og stopper de raskeste, så supraventrikulære arytmier er sjelden farlige.
Impulser som overledes unormalt, gir brede QRS-komplekser i EKG. Slike komplekser kan ha passert gjennom AV-knuten og skyldesgrenblokk (de stopper i én av ledningssystemets grener), og de gir sjelden farlig rask puls.
Takykardier med brede QRS-komplekser som oppstår i hovedkamrene (ventrikkeltakykardier), er derimot potensielt farlige.
Regelmessige eller uregelmessige takykardier
Ved de vanligste supraventrikulære takykardiene slår hjertet regelmessig:AV-nodal reentrytakykardi (AVNRT) ogatrio-ventrikulær reentrytakykardi (AVRT, også kaltWPW). Vedatrietakykardi der alle forkammerslagene overledes til hovedkamrene, blir pulsen rask og regelmessig, men ofte stanses noen av impulsene iAV-knuten, og da kan pulsen bli lavere og uregelmessig.
Overledetatrieflimmer gir alltid uregelmessig puls.
Hjertets tilstand
Takykardi i ellers friske hjerter
Det ellers friske hjertet kan tåle svært rask takykardi uten å gisvikttegn som uttalt tungpust eller svimmelhet på grunn av blodtrykksfall. Den maksimalesinusrytmen faller med årene, men hos unge er den ofte over 200 slag per minutt. Kortvarige takykardianfall kan tåles opp til 250 slag per minutt, iblant enda høyere når man legger seg ned.
Vedvarende takykardi utover cirka 120 slag per minutt kan over tid føre til hjertesvikt selv i friske hjerter; raskere jo fortere hjertet slår. Dette kallestakykardiomyopati. Slik hjertesvikt går gjerne tilbake når pulsen roer seg så hjertet får hvile, men dette kan ta uker, iblant måneder.
Takykardi i syke hjerter
Et hjerte som fra før av er svekket, tåler dårlig takykardi. Hvis hjertet har redusert pumpekraft eller må gjøre merarbeid på grunn av klaffefeil, vil man raskt bli sliten, tungpusten og eventuelt få blodtrykksfall og farligere arytmier. Hvis sykdom ikranspulsårene begrenser blodforsyningen til hjertemuskelen, kan takykardi i tillegg utløsehjerteinfarkt.
Uskyldig eller farlig takykardi
De potensielt farlige takykardiene er:
- Ventrikkeltakykardier (de aller fleste)
- Alle takykardier hos personer med annen hjertesykdom i tillegg
- Atrieflimmer og -flutter på grunn av faren for løsnetblodpropp(embolus) som blant annet kan gihjerneslag. Derfor anbefales behandling medblodfortynnende medisin til de mest utsatte (alder over 75 år eller andre risikofaktorer, ut ifra samlet risikoskår)
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forRytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet
