Symfysen er bygd opp av en skivefiberbrusk. På hver side har denne et tynt laghyalin brusk som forbinder den med hvert av underlivsbeina. Fiberbrusken kan ha et skiveformet hulrom inni, fylt medsynovialvæske. Symfysen er forsterket med strammebindevevsbånd mellom de to underlivsbeina, både på over- og undersiden.

Tykkelsen på både fiberbrusken og det indre hulrommet kan variere betydelig. Begge deler er tykkere hos kvinner enn hos menn. Selv om brusken er ganske fast, er det likevel rom for noe bevegelse, spesielt i forbindelse medsvangerskap.

I stående stilling utsettes symfysen for strekk, i sittende stilling vanligvis for trykk, og med vekten på ett bein for forskyvning.

Beinflaten som brusken er festet til endrer seg med alderen, og kan derfor brukes irettsantropologiske aldersvurderinger. Flaten er avrundet og riflete hos unge individer, men knudrete og med skarpe kanter hos eldre.

Symfyse-fundusmål er et mål for å bedømme fosterets omtrentlige kroppslengde. Avstanden måles fra symfysens øvre kant til øverste del avlivmoren (fundus uteri). Målet tas liggende, med utstrakte bein og tømturinblære.

Målet kan i 20.svangerskapsuke være 18–19 centimeter, i 40. svangerskapsuke 35–36 centimeter. Ved tvillinggraviditet lar dette seg vanskelig måle.

• bekkenet
• bekkenløsning
• keisersnitt