sykepleie
Sykepleie er navnet på etfag, enprofesjon og etyrke. Sykepleie utøves avautorisertesykepleiere eller under ledelse av autoriserte sykepleiere.
Sykepleiefaget handler om å ivareta en persons behov for sykepleie og delta i gjennomføring av en medisinsk behandling. Faget er derfor bredt sammensatt når det kommer til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I utdanningen lærer man både hovedfaget sykepleie og nødvendige støttefag.
Grunnlaget forautorisasjon er godkjentbachelorutdanning fra Norge ellerEU/EØS. Utenlandske sykepleiere må søkeautorisasjon i Norge for å kunne jobbe som sykepleier. Personer som er utdannet utenfor EU/EØS må ha tilleggsutdanning i Norge før de kan søke om autorisasjon. I mange stillinger kreves det tilleggsutdanning i form avvidereutdanning ellermasterutdanning. Dette gjelder for eksempelanestesisykepleie, intensivsykepleie,helsesykepleie ogjordmor. For lærerstillinger og forskerstillinger innen sykepleie erdoktorgradsutdanning ofte påkrevd.
Sykepleiefaget
Hovedfaget sykepleie omfatter både teoretisk kunnskap og grunnleggende kliniske ferdigheter. Det er dessuten opplæring ietiske normer og verdier som former sykepleierens holdning og væremåte i møte med pasienter,pårørende, kolleger og andre samarbeidspartnere.
Den teoretiske kunnskapen i sykepleiefaget er under rivende utvikling grunnet omfattende forskning på sykepleiefagets områdeinternasjonalt og nasjonalt. Kunnskapsutviklingen tar utgangspunkt i det som er sykepleieyrkets kunnskapsbehov. Kunnskapen kan klassifiseres i følgende hovedområder:
- Pasientens behov
- Relasjoner
- Praktisk utøvelse av sykepleie
- Omgivelser
Pasientens behov
Sykepleiere har et hovedansvar for å vurdere og iverksette tiltak for å møte pasientens grunnleggende behov når hen ikke kan gjøre det selv. Dette innebærer også å vurdere hvordan potensiell eller aktuell helse- eller funksjonssvikt påvirker pasientensegenomsorg. Sykepleiere må derfor ha grundig kjennskap til menneskers grunnleggende behov og hvordan disse påvirkes av forhold som helsesvikt, funksjonsnivå og ressurser i omgivelsene.
Sykdom og uhelse påvirker livet på ulike måter. For å få kunnskap om dette er forskning på personlige erfaringer med sykdom, funksjonssvikt og behandling viktig. Sykepleie innebærer dessuten å yte personsentrert omsorg og pleie. Dette gjøres med utgangspunkt i den enkelte pasients erfaringer, oppfatninger, historie og verdier. Derfor blir kunnskap om pasienterfaringer og opplevelser en viktig kunnskapskilde og hvordan en avdekker disse på en best mulig måte. Eksempler på slik kunnskap er opplevelse av trygghet/utrygghet, tillit/mistillit, engstelse, akutt forvirring, smerte, kvalme, tørst, opplevelse av mening, meningsløshet, fremmedgjøring og verdighet.
Det er også essensielt med kunnskap om kroppslige forhold, altså om hvordan den friske og den syke kroppen fungerer (fysiologi ogpatologi). Likeledes er sosiale fenomener, slik som gruppetilhørighet, sosiale aktiviteter,marginalisering, utstøtelse og sosial isolasjon avgjørende å ha god kunnskap om.
Relasjoner
En relasjon preget av tillit og omsorg er avgjørende for at pasienter ogpårørende skal føle seg godt ivaretatt. Omsorg også for pårørende er en viktig sykepleieoppgave fordi pårørende som regel er en viktig støtteperson for pasienten og fordi både pasient og pårørende rammes av usikkerhet, engstelse og av mangel på informasjon når sykdom inntreffer. Det er sykepleierens ansvar å legge til rette for at en god omsorgsrelasjon kan etableres og opprettholdes. Det mest avgjørende er at pasient og pårørende opplever seg respektert og sett som mennesker med særegne behov.
Etablering av en god profesjonell relasjon innebærer at sykepleieren har evne til innlevelse (empati). Sykepleieren må også kommunisere på en respektfull måte og slik at pasienter og pårørende oppfatter og forstår det som blir sagt. Videre må sykepleieren skape gode rammer for at relasjonen kan etableres. Det innebærer å sette av god tid, finne et rom uten forstyrrelser, og vise forståelse for kulturelle faktorer som påvirker relasjoner og så videre.
Kunnskap om hva en profesjonell omsorgsrelasjon innebærer, hvordan den utvikles, samt rammebetingelser for å etablere og opprettholde en god relasjon er sentralt for å kunne ivareta pasienter og pårørende på en god måte. Eksempler på temaer som er sentrale her inkluderer partnerskap, myndiggjøring (empowerment), samvalg, samarbeid, verbal og non-verbal kommunikasjon, makt/avmakt, maktmisbruk ogpaternalisme.
Praktisk utøvelse av sykepleie
Sykepleie er et praktisk yrke. De tiltakene som sykepleiere iverksetter skal være kunnskapsbaserte. Det innebærer at forskning med intervensjonsstudier er viktig i sykepleie.
Spørsmålene som stilles i intervensjonsstudier spenner vidt. To eksempler: Hva er effektive tiltak for å ivareta grunnleggende hygiene blant personer som motsetter seg dette (for eksempel personer meddemens)? Hva er effektive ernæringstiltak for personer som har problemer med å spise selv?
Andre eksempler på problemstillinger:
- tiltak for å lindre smerte, kvalme og andre plagsomme symptomer
- tiltak for å hjelpe pasienter og pårørende med å håndtere kroniske lidelser eller akutt sykdom
- tiltak for å bedre pasientens forståelse av sin sykdom, behandling og mestring av konsekvensene av sykdom
Det er også viktig å forstå hvilke betingelser som trengs for å yte forsvarlig sykepleie. Det gjelder for eksempel:
- hvilken kompetanse som trengs i ulike situasjoner
- hvordan tjenesten kan organiseres best mulig
- hvordan tverrfaglig teamarbeid kan understøttes
- hvilke metoder som er best for å vurdere pasientens behov og respons på ulike sykepleietiltak
- hvordan best nyttiggjøre velferdsteknologi
Omgivelser
Pasientenshelse ogsykdom, samt ivaretagelsen av de grunnleggende behov, påvirkes av omgivelsene. Kunnskap om de fysiske og psykososiale omgivelsene og hvordan de påvirker både pasient og pårørende er derfor viktig.
Viktige forhold som påvirker pasientene er kulturelle forhold, sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk, boforhold og utdanning.
Videre har rammene som sykepleieutøvelsen skjer innenfor stor betydning for de helse- og omsorgstjenestene pasienter og pårørende mottar, samt for sykepleiernes arbeidsforhold. Derfor er det viktig å ha kjennskap til disse og hvordan de påvirker sykepleieutøvelsen.
Noen viktige rammebetingelser for sykepleieutøvelsens kvalitet er:
- organisering av helse- og omsorgstjenestene
- kompetanseprofilen på et arbeidssted
- utdanningssystemet
- økonomiske forhold
Støttefag
De viktigste støttefagene eranatomi,fysiologi,biokjemi,mikrobiologi,farmakologi,sykdomslære ogpsykologi. Det er også viktig med kunnskap hentet fra samfunnsfag somsosiologi,antropologi,pedagogikk, helseledelse oghelseøkonomi. Kunnskap fra humanistiske fag sometikk ogfilosofi er også helt essensielt.
De naturvitenskapelige fagene danner et grunnlag for å forstå kroppens normale oppbygning og funksjon, inklusive endringer over livsløpet og behovet for helsefremmende og forebyggende tiltak. Videre gir de innsikt i sykdomsprosesser som gir opphav til behov for sykepleie, medisinsk behandling og rehabilitering eller lindring.
De samfunnsvitenskapelige fagene gir innsikt i hvordan sosiale, samfunnsmessige og kulturelle forhold påvirker personer og gruppers helse og livsvilkår. Denne kunnskapen er helt essensiell for at sykepleiere kan yte sykepleie med utgangspunkt i den enkeltes opplevelser, behov og preferanser og bidra til lik tilgang til helse- og omsorgstjenester. Videre gir det kunnskap om sosial ulikhet og hvordan helse og sykdom og tilgang på behandling og omsorg påvirkes av sosiale forhold og forskjeller, særlig for sårbare grupper.
Kunnskap fra etikk og filosofi er avgjørende for å kunne forstå grunnleggende menneskelige livsvilkår, analysere etiske dilemmaer, samt kjenne til hvilke verdier og normer som er grunnleggende for å kunne yte etisk og faglig forsvarlig sykepleie.
Sykepleieprofesjonen
Florence Nightingale fikk tilnavnet The Lady with the Lamp, ’Damen med lampen’, etter sitt sykepleiearbeid blant sårede soldater under Krimkrigen. Hun var imidlertid ikke bare en omsorgsfull og trøstende skikkelse, men også en kunnskapsrik og praktisk anlagt person som drev utrettelig lobbyvirksomhet for å skaffe bevilgninger. Hun samlet dessuten inn store mengder statistikk omkring infeksjonssykdommer blant de sårede.
Sykepleie som profesjon kan dateres til slutten av 1800-tallet. Da ble formell sykepleierutdanning etablert og treårig utdanning ble etter hvert et krav for å arbeide som sykepleier.
Den første utdanningen i Norge ble etablert ved Diakonisseanstalten i Christiania i 1868 og her ble det utdannetdiakonisser. Diakonisser (og senerediakoner) er kristne sykepleiere som er ansatt i menigheter og/eller ved sykehus som er drevet etterkristne verdier. De kunne ikke gifte seg og få barn. Etter hvert ble det etablert verdslige utdanningsinstitusjoner som ikke krevde kristent livssyn eller at sykepleierne avstod fra å gifte seg og etablere familie. Formell utdanning ble etterfulgt av etablering av autorisasjonsordninger i de fleste land i Europa og Nord-Amerika og etter hvert i resten av verden. Autorisasjon ble da nødvendig for å inneha en sykepleiestilling. I Norge ble offentlig godkjenning innført i 1948.
Opprinnelig var det kun kvinner som kunne bli diakonisser og sykepleiere. Profesjonen er fremdeles svært kvinnedominert i de fleste land. I Norge er over 90 prosent av utøverne kvinner. Den mannlige andelen ligger på rundt 9 prosent i Norge. Italia er det landet i verden som har flest mannlige sykepleiere med 25 prosent.
Allerede tidlig på 1900-tallet ble det opprettet nasjonale og internasjonale organisasjoner som drøfter helserelaterte politiske spørsmål av relevans for sykepleie og som skulle ivareta sykepleieprofesjonens interesser.Norsk Sykepleierforbund ble etablert i 1912. Den internasjonale organisasjonenInternational Council of Nurses (ICN) er en verdensomspennende organisasjon hvor 130 lands sykepleieorganisasjoner er medlemmer. Den ble etablert i 1899. I Norden finnes også organisasjonen Sykepleiernes samarbeid i Norden (SSN) hvor de nordiske landenes sykepleierorganisasjoner samarbeider. Denne ble etablert i 1920. Det finnes også ulike internasjonale medlems-/æresforeninger som ivaretar sykepleieprofesjonen og dens utøvere, inklusive den verdensomspennende Sigma (tidligere Sigma Theta Tau), European Academy of Nursing Science (EANS) og American Academy of Nursing (AAN).
Sykepleieyrket
Sykepleieyrket er svært variert. Sykepleiekompetansen er etterspurt både i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere kan arbeide både i akuttavdelinger som medisinske og kirurgiske avdelinger på sykehus og i akuttmedisinske døgnenheter og legevakter ikommunehelsetjenesten. De kan jobbe med eldre og/eller kronisk syke isykehjem og i hjemmetjenesten. Eller de kan jobbe med helsefremmende og forebyggende arbeid i skoler, på helsestasjoner.
Sykepleiere har store muligheter for å videreutdanne seg. Det finnes et bredt spekter av videreutdanninger og masterutdanninger. Det kreves spesialisering for å gå inn i stillinger som akuttsykepleier,anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier,operasjonssykepleier, kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier, allmennsykepleier,helsesykepleier ogjordmor. Sykepleiere kan også utdanne seg på masternivå for å drive med fag- og kvalitetsutvikling, til lederstillinger eller ta doktorgrad om en ønsker å drive med utdanning og forskning.
Sykepleiekompetansen er også attraktiv dersom en ønsker å jobbe i utlandet, for eksempel med bistandsarbeid iRøde Kors ellerLeger Uten Grenser. Sykepleiekompetansen gjør en også kvalifisert til å inneha stillinger iVerdens helseorganisasjon (WHO). Også utenfor helsetjenesten er sykepleiekompetansen verdsatt. For eksempel har mange flyvertinner sykepleierutdanning.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Elstad, Ingunn (2014).Sjukepleietenking.Gyldendal Akademisk
- Fause, Åshild & Micaelsen, Anne (2002):Et fag i kamp for livet: sykepleiefagets historie i Norge. isbn 82-7674-456-7
- Kim, Suzie H. (2010).The Nature of Theoretical Thinking in Nursing (3 utgave).Springer Publishing. isbn 978-0-8261-0587-5
- Mathisen, Jorunn (2007).Sykepleiehistorie: ideer – mennesker – muligheter (2. utgave). isbn 82-05-34951-7
- Melby, Kari (2000).Kall og kamp: Norsk sykepleierforbunds historie (2. utgave). isbn 82-02-19505-5
- Nortvedt, Per (2008).Sykepleiens grunnlag: historie, fag og etikk (2. utgave). isbn 978-82-15-01215-5
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
