Svimmelhet kan ledsages avkvalme, uvelhet, balanseproblemer, rykkvise øyebevegelser (nystagmus) og hjertebank. Personen kan også bli kaldsvett. Tilleggssymptomer er avhengig av hva som er årsaken til svimmelheten.

Svimmelhet som medfører en falsk følelse av at en selv eller rommet snurrer rundt, kallesrotatorisk svimmelhet eller rotatorisk vertigo. Dette oppstår som et normalt fenomen når en rask dreiebevegelse, for eksempel når man kjører karusell, plutselig opphører. Dreiebevegelsen setter i gang adaptive responser i balanserelaterte nervebaner. Disse vedvarer etter at bevegelsen opphører, slik at man opplever en innbilt bevegelse i motsatt retning etterpå.

Selv om svimmelhet i sjeldne tilfeller kan tyde på alvorlig sykdom, vil det som regel være et ufarlig symptom. Årsakene til svimmelhet kan være vidt forskjellige.

Svimmelhet er et vanlig symptom ved sykdom eller forstyrrelser i det indreøret,balanseorganet,balansenerven oghjernen ellerhjernestammen. Medisiner eller ytre faktorer som påvirker disse systemene vil også kunne gi svimmelhet.

Vanlige årsaker til akutt svimmelhet er betennelse påbalansenerven (vestibularisnevritt) ogkrystallsyke. Svimmelhet, kvalme og brekninger er vanlig vedreisesyke, og svimmelhet er også vanlig som bivirkning til medisiner eller rus. Mange medikamenter, særligpsykofarmaka, kan ha svimmelhet sombivirkning. Svimmelhet ved bruk avalkohol er velkjent. Svimmelhet kan også forekomme ved psykisk sykdom for eksempelgeneralisert angst ellerpanikkanfall, men kan også forekomme ved mye stress, alvorlige livshendelser eller høy belastning.

Kroniske betennelser i mellomøret kan gi irritasjon av balanseorganet og gi svimmelhet. Det samme gjelderMénières sykdom. Svimmelhet kan også sees som en ettervirkning avhjernerystelse og hodeskader.

Hos eldre mennesker kan svimmelheten skyldesåreforkalkning med nedsatt blodtilførsel til hjernen eller lavt blodtrykk i oppreist stilling (ortostatisk hypotensjon). Lavtblodtrykk kan gi svimmelhet ved overgang fra liggende til oppreist stilling. En del mennesker blir kortvarig svimle når de reiser seg brått fra sittende eller liggende til stående stilling. Dette skyldes et forbigående fall i blodtrykket i hjernen og er ofte normalt, men kan også skyldes bivirkninger av medisiner.

Svimmelhet kan også være et tidlig symptom vedanemi.

Svimmelhet ved store høyder er også vanlig. Svimmelheten forsvinner da ved å lukke øynene. Men invalidiserende svimmelhet kan også forekomme ved relativt små høyder sammen med sterkangst som ikke forsvinner selv om man lukker øynene. Da foreligger det enfobi (høydeskrekk).

Akutt svimmelhet med ledsagende andre alvorlige symptomer med lammelser, problemer med synet eller andre nyoppståtte symptomer fra hjernen skal alltid utredes. Gjentatte anfall av selv lettere svimmelhet bør også undersøkes. De aller fleste vil kunne få diagnose ved en klinisknevrologisk undersøkelse, undersøkelse av øret, blodtrykk, puls og enkle blodprøver. I tillegg vil enkelte ved mistanke om sykdom til hjernen bli sendt tilCT ellerMR undersøkelse avhjernen og noen få vil blispinalpunktert.

Behandlingen rettes mot årsaken og det er viktig å vurdere bibirkninger av medisiner eller rette opp årsaken til svimmelheten. Det kan imidlertid enkelte ganger by på store problemer å stille en riktig diagnose. Behandlingen blir derfor ofte rettet mot selve symptomet i form av medikamenter som demper svimmelheten, samt råd og trening ved fysioterapeut.

• balanseforstyrrelse
• dreieprøve
• krystallsyke