Evnen til å produsere svette er forskjellig. Svetteproduksjonen foregår i to trinn: Først lager kjertelcellene et filtrat avblodplasma. Dette filtratet skilles ut i svettekjertelgangen som respons påacetylkolin. Acetylkolin frisettes frasympatiske nerveender, som er en del avdet autonome nervesystemet. Det andre trinnet består i at cellene i kjertelgangene tar opp igjensalter, spesielt natriumsalter, slik at svetten som skilles ut består av 99,5 prosent vann.

Under ekstreme omstendigheter kan svetteproduksjonen komme opp i ti liter per døgn. De løste bestanddelene i svetten utgjøres blant annet avfettsyrer,urea og forskjellige salter, særlignatriumklorid som gir svetten en salt smak.

Normalt er den svetten som dannes isvettekjertlene langt rikere på natriumklorid enn den svetten som utskilles på hudoverflaten. Dette skyldes at en stor del av saltet gjenoppsuges på vei gjennom utførselsgangen. Ved sterk svetting kan imidlertid gjenoppsugingen ikke holde følge, og salttapet med svetten kan da bli svært stort. Det er derfor viktig at man ved opphold i varmt klima eller ved hardt kroppsarbeid ikke bare nøyer seg med å slukke tørsten, men at man også sørger for tilførsel av salt.

Svetteproduksjonen er underlagtdet autonome nervesystemet, og spesielt iarmhulene og håndflatene er svetten påvirkelig av psykologiske faktorer. Svette er i frisk tilstand nesten luktfri. De organiske forbindelsene nedbrytes imidlertid raskt avbakterier, og nedbrytningsproduktene gir etter hvert svetten en karakteristisk lukt.

Svetten har sosiale og seksuelle signalfunksjoner som bare delvis er kjent. Økt svetteproduksjon kalleshyperhidrose. Mangelfull svetteproduksjon kallesanhidrose.

• huden
• temperaturregulering
• svettekjertler
• hyperhidrose
• anhidrose