Spiserørskreft er ondartet svulst ispiserøret. Dette er den åttende hyppigste svulstformen i verden, men mindre hyppig i vestlige land. I Norge får omkring 250 personer hvert år påvist spiserørskreft, og kreftformen er 3 ganger hyppigere hos menn. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 67 år.Alkohol ogrøyking øker risikoen, og langvarig syrepåvirkning kan også føre til kreftutvikling viabetennelse islimhinnen ogBarrets øsofagus.

Det er to hovedtyper spiserørskreft:

• plateepiteltypen (plateepitelkarsinom), som utgår fra den vanlige spiserørsslimhinnen
• kjertelvevtypen (adenokarsinom), som oppstår i celler som er omdannet til kjertellignende strukturer, oftest som følge av langvarig syrepåvirkning.

Tidligere var plateepitelkarsinom hyppigst, men antall nye tilfeller av plateepitelkarsinom har sunket jevnt de senere år, slik at adenokarsinom nå er hyppigere. Risikofaktorer for utvikling av plateepitelkarsinom er alkohol og røyking, mens økendeovervekt oggastroøsofageal refluks er risikofaktorer for utvikling av adenokarsinom.

Symptomene

Symptomene er oftest svelgvansker og smerter bakbrystbeinet. I tillegg vil det ofte foreligge generelle tegn på kreftsykdom: vekttap, slapphet,kvalme og nedsattallmenntilstand.

Diagnosen

De fleste pasienter har avansert sykdom på diagnosetidspunktet, noe som gjenspeiles i den alvorligeprognosen. Diagnosen kan stilles medrøntgenundersøkelse av spiserøret, men som regel gjør man også endoskopisk undersøkelse for å fåvevsprøver fra svulsten. I tillegg gjør man ofte snittrøntgenundersøkelse avbrystkassen ogbuken for å påvise eventuell spredning til andre organer ellerlymfeknuter.

Behandling

Mer enn halvparten av dem som kommer til legen med plager fra spiserøret, har allerede en avansert sykdom som ikke lar seg operere, på grunn av lokal vekst eller på grunn av spredning til lymfeknuter eller andre organer. Dersom man har håp om å kunne fjerne det meste av svulsten, gjøres en operasjon der svulsten skjæres ut og spiserøret skjøtes sammen med magesekken. Hos en del av disse pasientene vil likevel svulsten ha spredd seg.

Dersom operasjon ikke er aktuelt, kan man likevel ofte behandle svelgvanskene som svulsten medfører.Cellegift har vanligvis liten effekt, menstrålebehandling kan få svulsten til å skrumpe inn, selv om den ikke forsvinner. Man kan også sette inn plast- eller metallnett-rør (stent) som gjør at spiserøret holdes åpent forbi svulsten. Dette inngrepet kan gjøres uten operasjon, og kan bedre livskvaliteten for pasienten i vesentlig grad.

Prognosen

Prognosen ved spiserørskreft er svært dårlig. Selv blant dem som opereres, er det bare én av fem som lever etter fem år. Dersom operasjon ikke er mulig, overlever pasienten vanligvis mindre enn ett år.

Les mer i Store norske leksikon

• gastroøsofageal refluks
• sure oppstøt
• kreft