Det finnes ingen optimal medikamentell behandling for søvnvansker og regelen er at man skal bruke lavest mulig dose over så kort tid som mulig. De vanligste sovemidlene er:

• Melatonin: Har få kjente bivirkninger og er ikke vanedannende. Derfor er det fornuftig å forsøke dette først ved medikamentell behandling av insomni. Melatonin idepotform er best til behandling av avbrutt søvn, mens det ved forlenget innsovningstid antagelig er bedre med melatonin som ikke er i depotform.
• Benzodiasepiner ogbenzodiasepinlignende stoffer: Gir fare for «hang-over», samttoleranseutvikling og eravhengighetsskapende.Zopiklon ogzolpidem bør foretrekkes fremfor benzodiasepiner, men også disse bør brukes over så kort tidsrom som mulig.
• Førstegenerasjons antihistaminer: Gir også «hang-over», men er ikke vanedannende. Bør ikke brukes hos eldre, ettersom bivirkningsrisikoen øker med alder.
• Antidepressiver: Kan være aktuelt dersom det er samtidig depresjon eller angst. Særlig mianserin og mirtazapin harsedativ effekt og kan derfor være nyttig i behandling av samtidig depresjon og insomni. Disse legemidlene kan imidlertid gi uheldigemetabolske effekter og vektoppgang.
• Antipsykotika:Kvetiapin er i økende grad brukt mot insomni uten annenindikasjon (psykoselidelse ellerbipolar lidelse) for bruk av medikamentet. Denne bruken bør unngås, blant annet på grunn av risiko formetabolske forstyrrelser og vektøkning.

• søvnhygiene
• søvnforstyrrelser

• Norsk legemiddelhåndbok: Insomni