skleritt
Skleritt er en relativt sjelden og vanligvis smertefullbetennelse i øyets senehinne,sklera. Betennelsen kan noen ganger også omfatte nærliggende vev som episklera oghornhinnen.
Sykdommen kan skyldes en underliggende sykdom, infeksjon eller gjennomgått øyekirurgi. Den deles inn i fremre og bakre skleritt ut fra hvor i sklera betennelsen sitter. Symptomene kan være smerte, rødt øye,lysskyhet og nedsatt syn.
Tilstanden diagnostiseres vanligvis hos en øyelege, og behandlingen erNSAIDs i milde tilfeller ellerkortikosteroider i mer alvorlige tilfeller. Prognosen er god i de fleste tilfeller, selv om mange får andre øyesykdommer som komplikasjon.
Årsaker
I rundt halvparten av tilfellene har pasienten en underliggenderevmatisk sykdom eller en annenautoimmun sykdom. Mer sjelden er den utløst av en infeksjon (for eksempeltuberkulose,syfilis,borreliose ellerherpesinfeksjon) eller gjennomgått øyekirurgi.
Inndeling
Øyemuskler. Illustrasjonen viser alle de seks øyemusklene og hvordan de fester på sklera.
Man skiller gjerne mellom fremre og bakre skleritt. Fremre skleritt er betennelse i den delen av sklera som ligger foran festene til de retteøyemusklene, mens bakre skleritt er betennelse i sklera bak muskelfestene. Den fremre skleritten er den desidert vanligste formen og rammes kvinner noe oftere enn menn. De fleste pasientene er middelaldrende. Bakre skleritt rammer oftere yngre mennesker og har ikke like ofte tilknytning til systemsykdom (som revmatiske eller autoimmune sykdommer).
Begge former kan igjen deles inn idiffus,nodulær (én eller flere knuter) ognekrotiserende form, hvorav den siste er den mest alvorlige og mest smertefulle.
Symptomer
Fremre skleritt
Symptomene er ømhet, smerter og rødt øye (diffust eller avgrenset), noen ganger ogsåtåreflod oglysskyhet. Symptomene kommer gradvis over flere dager. Smertene kan noen ganger stråle ut mot pannen og kjeven. Betennelsen begynner som regel i et lite område, som den så sprer seg ut fra.
En spesiell form for skleritt erscleromalacia perforans. Denne varianten gir vesentlig mindre symptomer, da betennelsen er svakere. Den arter seg ved at det oppstår blålige flekker i sklera som følge av at denne gradvis blir tynnere.
Bakre skleritt
Bakre skleritt er oftere til stede i begge øyne. Symptomene er oftest nedsatt syn og smerter ved bevegelse av øyet. Øynene blir vanligvis ikke røde.
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis ved vanlig undersøkelse hosøyelege. Fremre skleritt skilles fra den vesentlig mer vanlige og mindre alvorligeepiskleritten ved at den sistnevnte sjelden gir smerter, og ved at rødmen ved skleritt ikke lar seg avbleke med metaoxedrin-øyedråper, siden det først og fremst er de dypere beliggende blodårene i sklera som er utvidet. Noen ganger vil man også sehornhinnebetennelse (keratitt) og/elleruveitt. Det er ofte behov for en rekke tilleggsundersøkelser, for eksempelultralydundersøkelse,CT ellerMR av øyet samt blodprøver for å avdekke eventuelt bakenforliggendesystemsykdom.
Ved en bakre skleritt vil øyelegen ofte se én eller flere av følgende forandringer iøyebunnen: væskeansamling i netthinnens skarpsynsområde (makulaødem),granulomer, betennelse i netthinnens blodårer (retinalvaskulitt), spesielle former fornetthinneløsning ogpapilleødem.
Behandling
Lettere tilfeller kan behandles med ikke-steroide betennelsesdempende tabletter (NSAID). De fleste trenger imidlertid behandling medkortikosteroider, oftest som lengre kurer medprednisolontabletter eller andre medisiner som demper immunresponsen, gjerne i samarbeid medrevmatolog.
Skleritt som skyldes bakterieinfeksjoner behandles medantibiotika.
Prognose
Mange pasienter får andre øyesykdommer somkomplikasjon, enten til sykdommen og/eller behandlingen. Vanligst erhornhinnebetennelse,uveitt,grå oggrønn stær. Men de fleste pasienter med lett eller moderat alvorlig form av skleritt vil likevel beholde et godt syn.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.