Man skiller mellom fem hovedtyper kreft i skjoldbruskkjertelen:

• Papillært karsinom (70 prosent) har best prognose
• Follikulært karsinom (15 prosent) har også god prognose
• Medullært thyreoideakarsinom (mindre enn 10 prosent) er ofte arvelig, og prognosen er noe dårligere enn papillær og follikulær
• Lite differensiert karsinom (mindre enn 5 prosent) og
• Anaplastiskkarsinom(mindre enn 5 prosent) har begge svært aggressivt vekstmønster og dårlig prognose

I tillegg finnes det tilfeller medlymfekreft med utgangspunkt i skjoldbruskkjertelen, og andre kreftformer kan spre seg til skjoldbruskkjertelen.

I de fleste tilfeller er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft ukjent.

Radioaktivitet og jodmangel kan gi en økt risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen. Mellom 5 og 10 prosent av krefttilfellene er arvelige eller familiære.

I 2021 fikk 527 mennesker kreft i skjoldbruskkjertelen iNorge, og antallet har økt de siste årene. Kreftformen rammer dobbelt så mange kvinner som menn. Det er en viss overhyppighet langs kyststrøk i Nord-Norge og på Vestlandet. Skjoldbruskkjertelkreft kan forekomme i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppen 40–65 år.

Symptomer er vanligvis en knute som ikke er øm, eventuelt diffus hevelse i skjoldbruskkjertelen ellerlymfeknuter på halsen. Ved anaplastisk karsinom kommer det ofte en hurtigvoksende og smertefull hevelse foran på halsen.Heshet ogsvelgvansker kan også være symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen.

Diagnosen baseres påultralydundersøkelse og finnålsprøve. I noen tilfeller tas det prøve med grovere nål (vevsprøve, også kaltbiopsi) fra svulsten. Ved medullære thyreoideakarsinomer kan man ha nytte av å undersøke nivået påkalsitonin iblodprøve. Det kan særlig være aktuelt for utredning hos familiemedlemmer ved mistanke om arvelig disposisjon.

Behandlingen er først og fremst kirurgisk fjerning av hele skjoldbruskkjertelen og eventuelt nærliggende lymfeknuter. Hvis svulsten er liten og det ikke er spredning til nærliggende lymfeknuter, kan man la den ene lappen av skjoldbruskkjertelen stå igjen. Det kan bli nødvendig med fjerning av lymfeknuter ut på siden av halsen i tillegg til de nærliggende lymfeknutene.

De fleste pasienter får livslang behandling medtyroksin, både for å erstatte hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen, og fordi slik hormonbehandling kan redusere risikoen fortilbakefall av kreftsykdommen.

Det kan også være aktuelt å gi behandling med radioaktivt jod (sejodbehandling) hos enkelte pasienter med stor risiko for tilbakefall fra follikulært eller papillært karsinom.

Vedfjernspredning overveies operativ fjerning av metastaser. I tillegg er det ofte aktuelt med tilleggsbehandling med radioaktivt jod. Ved papillær og follikulær kreft er det gode muligheter for å bli helt frisk selvom det er påvist fjernmetastaser.

Ekstern strålebehandling mot halsregionen og mot spredning er først og fremst aktuelt som supplerende eller lindrende behandling i utvalgte tilfeller, særlig ved anaplastiske karsinomer. Skjoldbruskkjertelkreft er lite påvirkelig av behandling medcellegift (cytostatika), men det kan være aktuelt ved lite differensiert eller anaplastisk karsinom.

Det finnes medikamentell behandling som retter seg mot ulikeproteiner ellerenzymer som har betydning for kreftcellevekst. For noen pasienter er dette effektiv behandling, men fortsatt gjenstår forskning og videre utvikling av medikamenter.

Prognosen er svært avhengig av hvilken type kreftsvulst som foreligger, og om det er tegn til spredning. Generelt sett helbredes de fleste yngre pasienter med papillære karsinomer. For papillær skjoldbruskkjertelkreft er 10-årsoverlevelse mer enn 90 prosent. For follikulær kreft er 10-årsoverlevelse omtrent 85 prosent. Medullær skjoldbruskkjertelkreft har en 10-årsoverlevelse mellom 75–80 prosent. Anaplastisk type har dårlig prognose med 5-årsoverlevelse mindre enn 20 prosent.

• Skjoldbruskkjertelen
• Kreft