regnbuehinnen
Regnbuehinnen er en tynn, farget hinne iøyet. Det er fargen på regnbuehinnen som omtales somøyenfargen.
Faktaboks
- Også kjent som
latiniris
Regnbuehinnen deler øyets fremre, væskefylte hulrom foranglasslegemet(corpus vitreum)i to deler:
- fremreøyekammer (mellomhornhinnen og fremsiden av regnbuehinnen)
- bakre øyekammer (mellom baksiden av regnbuehinnen oglinsen)
Regnbuehinnen utgjør det fargede området mellom den sortepupillen og øyets hvitesenehinne. I ytterkantene går regnbuehinnen over i fremre del avstrålelegemet(corpus ciliare), som igjen går over iårehinnen(chorioidea). Til sammen utgjørdisse tre struktureneuvea.
Sentralt i regnbuehinnen er det en åpning (pupillen), som slipper lysstrålene inn i øyets indre. Alle deler av uvea har stort innhold av celler som dannermelanin (melanocytter),og det er disse melaninholdige cellene som begrenser lysspredningen inne i øyet.
Regnbuehinnens to lag
Regnbuehinnen er oppbygd av to lag: irisstromaet og pigmentbladet.
Irisstroma
Irisstroma er det fremste og tykkeste laget. Det består av løst vev med mange blodårer. Disse blodkarene er vanligvis ikke synlige. I dette laget ligger også muskulaturen som påvirker pupillens størrelse: en muskel med muskelfibre som går fra sentrum og radiært utover(musculus dilatator pupillae) som utvider pupillen, og en ringmuskel(musculus sphincter pupillae)som trekker pupillen sammen.
Pigmentbladet
Pigmentbladet er det tynne pigmentlaget som ligger bak iristromaet. Dette hindrer lyset fra å trenge gjennom regnbuehinnen. Dermed fungerer regnbuehinnen som enblender, som gjør pupillen større(mydriasis) eller mindre (miosis) avhengig av lysmengden som treffer øyet. Pupillens form og lysreaksjon er imidlertid i høy grad også påvirkelig av sykdommer og skader både i og utenfor øyet, samt avlegemidler. Generelt blir pupillen noe mindre hos eldre personer.
Farge
Regnbuehinnens farge, det vil siøyenfargen, bestemmes hovedsakelig av mengden av melanin i irisstromaet, og i mindre grad av fordelingen mellom to varianter av melanin, eumelanin som det finnes mest av hos brunøyde, og feomelanin som det er mest av i blå og grønne øyne. Men andre forhold, som regnbuehinnens overflaterelieff samt innhold avbindevev ogblodkar, bidrar også til vår oppfatning av øyenfargen.
Regnbuehinnens pigmentblad er mørkt brunsvart uansett øyenfarge på grunn av en meget høy forekomst av melaninholdige melanocytter.
Hvis de to øynene har forskjellig farge, kalles detheterokromi. Det kan være helt normalt, men skyldes oftest en sykdom i det ene øyet, for eksempel kronisk regnbuehinnebetennelse.
Sykdommer i regnbuehinnen
Regnbuehinnebetennelse er den sykdommen som hyppigst rammer regnbuehinnen. Den kan medføre midlertidige eller permanente sammenvoksninger mellom regnbuehinnen og linsens forflate, såkaltebakre synekier.
Til forskjell fra godartedeføflekker, som er meget vanlige i regnbuehinnen, er ondartede føflekksvulster (melanom) i regnbuehinnen meget sjeldne, og har vanligvis relativt godprognose.
Hos pasienter medalbinisme mangler melanocyttene evne til å lage melanin. De vil derfor ha blå og veldig gjennomskinnelige regnbuehinner, hvilket gjør at de er meget ømfintlige for lys.
Iriskolobom er åpninger i regnbuehinnen som kan være medfødte eller oppstått ved skader eller operasjoner, for eksempel tilsiktet ved behandling av spesielle former forgrønn stær.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.