Huden sprekker vanligvis fordi den har mistet sin naturlige elastisitet. Grunnen til dette kan være at det pågår en kroniskbetennelsesreaksjon i huden. Et vanlig eksempel på dette eratopisk eksem, som ofte rammer leppene, spesielt munnvikene, der huden blir tørr og lett sprekker.

Uttørring av huden av andre årsaker kan også gi ragader, for eksempel på hendene på grunn av for mye vasking av hender, eller på brystvorter på grunn av amming. Langvarig hudinfeksjon kan også føre til sprekkdannelser. I munnvikene kan dette sees hos eldre med uttalterynker i munnvikene. Dette kan gi grobunn for sopp- og bakterieinfeksjoner.

Underliggende sykdom, somjernmangel eller mangel påvitamin B12, kan også føre til sprekkdannelse i munnvikene, men i dag forekommer dette sjelden i Norge.

Sprekkene vil ofte være smertefulle. I tillegg vil de medføre kosmetiske plager hvis sprekkene oppstår på synlige områder.

Enkomplikasjon ved ragader erhudinfeksjonenrosen. Ettersom hudbarrieren er svekket ved ragader, kan dette være en innfallsport for alvorlige infeksjoner, spesielt medbetahemolytiske streptokokker, som kan girosen. I alle tilfeller av rosen bør pasientene undersøkes med tanke på uoppdagede ragader, for eksempel mellom tær ved rosen i et bein. I tilfeller der behandlingen krever bruk avkortisonkremer i munnvikene, er det viktig å være oppmerksom på utvikling avperioral dermatitt, som er en vanlig bivirkning ved bruk av kortisonkremer i dette området.

Påvisningen av en ragade er enkelt, men diagnosen må også peke på årsaken, slik at riktig behandling blir igangsatt.

Behandlingen retter seg mot årsaken. Sprekker i munnvikene til eldre mennesker med uttalte rynker og kronisk fuktighet i hudfoldene skyldes oftest infeksjoner med sopp, spesieltcandida albicans. Behandlingen er lokale midler mot sopp, men tilbakefall er hyppig. Bedre hudpleie forebygger.

Hos barn og unge er sprekker i munnvikene sjelden forårsaket av infeksjoner, selv om sprekkene i seg selv kan gi grobunn for sekundære hudinfeksjoner. Årsaken til sprekkene i denne aldersgruppen kan ofte væreatopisk eksem. Behandlingen vil da måtte rette seg mot eksemet, som er midler som hemmer betennelse i huden, somkortisonkremer ellerkalsinevrinhemmere. I mange tilfeller vil tilførsel av fuktighetskremer være et godt tiltak.

I de sjeldne tilfellene der det påvises underliggende mangeltilstander, må disse utredes og behandles.

• perlèche
• hudsykdommer
• hudpleie