Rabies finnes på alle kontinenter unntattAustralia ogAntarktis. Rabies har forekommet hos dyr påSvalbard, men iNorge som de fleste land iVest-Europa anses det ikke å være risiko for rabiessmitte ved dyrebitt. IRussland og en del andre land iØst-Europa er rabies et betydelig problem særlig hos rev, mens sykdom hos mennesker forekommer nokså sjelden. På verdensbasis dør 50–70 000 mennesker av rabies årlig. De fleste tilfellene forekommer iIndia etter hundebitt. ISør-Amerika ogKaribia er flaggermus en viktig bærer av viruset, som smitter både dyr og mennesker.

Inkubasjonstiden er vanligvis mellom to og åtte uker, men kan i sjeldne tilfeller være flere år. Fra bittsåret i huden går virus via nervene tilryggmargen og videre tilhjernen, hvor de forårsaker enhjernebetennelse. Fra hjernen kan virus senere spres perifert, blant annet tilspyttkjertlene.

Angst og uro kan være tidlige symptomer, etterfulgt av smerter og kløe på bittstedet. Senere kommer symptomer som avspeiler at ryggmargen og hjernen er rammet. Påvirkning avhjernenerver gir blant annet smertefullespasmer ogsvelgeproblemer. Slike spasmer og panikklignende reaksjoner kan utløses når pasienten forsøker å drikke vann. Derfor kalles sykdommen ogsåvannskrekk (hydrofobi).

Noen pasienter har raserianfall og andrepsykiatriske symptomer. Sykdommen varer sjelden mer enn fire–fem dager før pasienten dør ikoma.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie ogkliniske symptomer. Når sykdommen har brutt ut kan viruset påvises i spytt og hud ogantistoff påvises iserum.

Risikoen for å bli smittet av rabiesvirus i utlandet er liten, men når man blir bitt av hunder i land med rabies, dukker spørsmålet om mulig rabiessmitte alltid opp. Ved mistanke om at en person kan være smittet, må man raskt vaske såret grundig (15 minutter) med såpe og vann. Pasienten skal så behandles medimmunglobulin (dersom han ikke er fullvaksinert) og vaksine (to doser dersom vedkommende tidligere er vaksinert, og opptil seks doser i løpet av én måned dersom vedkommende ikke tidligere er vaksinert).

I Norge vil en pasient med rabies bli lagt under intensiv behandling. Dette vil omfatterespiratorbehandling,vaksinasjon, immunglobulinbehandling, smertestillende ogberoligende legemidler. Formålet med behandlingen vil først og fremst være å lindre pasientens symptomer og plager. Spytt fra pasienter med rabies er potensielt smittsomt, og pleiepersonalet må derfor være vaksinert og følge strenge regler for å unngåkontaktsmitte.

Vaksinering mot rabies før utenlandsreise kan være aktuelt for personer som antas å løpe spesielt stor risiko for å komme i kontakt med rabiesinfiserte dyr under utenlandsoppholdet. Vaksinasjonen gir ikke livsvarig beskyttelse. Ved mistanke om rabiessmitte skal derfor også tidligere vaksinerte alltid ha to injeksjoner med vaksine.

Massevaksinasjon av hunder er et viktig tiltak for å redusere rabiesforekomsten. Hund og katt som innføres til Norge, skal være vaksinert.

Dersom man behandler såret og gjennomfører vaksinasjonen forskriftsmessig, og i tillegg gir immunglobulin til tidligere uvaksinerte, er det svært liten risiko for at man vil utvikle rabies. På den annen side må man regne med at alle pasienter som utvikler rabies vil dø.

Dog har noen få pasienter de siste årene overlevd takket være aggressiv intensiv behandling.

• virus