Forekomsten (prevalens) av psoriasisartritt er i Norge 0,1–0,2 % (1–2 per 1000 personer). Kjønnsfordelingen er jevn. Sykdommen kan ramme i alle aldre, men de fleste er i 40-50 års alder.

Personer med uttalt psoriasis ellerpustuløs psoriasis har størst risiko for å utvikle psoriasisartritt. Sykdommen kan imidlertid også forekommer hos de med lite utslett. I noen tilfeller oppstår leddbetennelsen før psoriasisutslettet.

Den nøyaktige sykdomsårsaken er ukjent, men arveanlegg spiller en rolle. Man antar at sykdomsutviklingen skyldes enautoimmun reaksjon som angriperleddhinnene.

Symptomene inkludererpsoriasis i huden, smerter,stivhet og hevelse i ledd. Alle ledd kan angripes. Leddbetennelsen er ofte asymmetrisk. Det vil si at et ledd kan være angrepet på høyre side, men ikke på venstre.

Sykdommen kan deles inn i fem grupper basert på symptomene:

1. Artritt i fingrenes ytterledd (DIP-ledd): Vanligvis med psoriasis i fingerneglene.
2. Mutilerende artritt: En sjelden, men alvorlig form, der leddskadene i hender og føtter blir store.
3. Oligoartritt: Færre enn fem ledd rammes. Dette er den vanligste formen.
4. Symmetrisk polyartritt: Fem eller flere ledd på begge sider av kroppen er angrepet, for eksempel begge hender.
5. Spondylitt: Rammer ryggen, spesieltiliosakralleddene. Tilstanden kan ligneBekhterevs sykdom.

Leddbetennelsen starter ofte i ett eller to ledd, men gradvis angripes flere. Alvorlighetsgraden varierer fra lette og periodevise plager til invalidiserende leddbetennelse med betydelige feilstillinger. Hos noen hovner en eller flere fingre eller tær opp i hele sin lengde (daktylitt). De fleste pasientene har lette til moderate plager og beholder arbeidsevnen.

Diagnosen baseres på sykehistorien, legeundersøkelsen og påvisning av psoriasis. Leddbetennelser kan fremstilles ved hjelp av undersøkelse medultralyd,MR,CT ellerrøntgen. Andre mulige leddsykdommer, spesieltleddgikt, må utelukkes.

Behandlingen er i hovedsak som vedleddgikt. Ved uttalt psoriasis i huden i tillegg til leddsymptomer, kan en behandling som virker på både ledd og utslett være aktuelt. I slike tilfeller bruker man vanligvis legemiddeletmetotreksat.

Hvis tilfredsstillende effekt ikke oppnås, kan bruk avbiologiske legemidler bli aktuelt. De fleste av disse har god effekt både på utslettet og leddplagene ved psoriasisartritt.

Prognosen ved psoriasisartritt er generelt god og vanligvis bedre enn ved leddgikt. Unntaket er den mutilerende formen.

• leddgikt
• psoriasis
• leddbetennelse
• DMARDs