psoriasis
Psoriasis er en kroniskhudsykdom som vises som røde, flassende knuter eller flater på huden. I Norge har cirka to prosent av befolkningen psoriasis. Sykdommen er ikke smittsom.
Det er ukjent hvorfor noen får psoriasis, men det er enarvelig komponent til grunn. Sykdommen bryter imidlertid ikke ut hos alle med denne arvelige komponenten. Hudforandringene skyldes i økt celledeling i overhuden og betennelse.
Diagnosen stilles basert på sykehistorie og undersøkelse av huden.
Behandlingen av psoriasis omfatter en rekke tiltak som grovt kan inndeles i fire kategorier:
- salvebehandling
- lysbehandling
- systemisk behandling
- behandling medbiologiske legemidler
Ofte vil det være aktuelt å kombinere eller veksle mellom flere behandlingsformer.
Årsaker
Årsaken til psoriasis er ukjent, men man må ha et arvelig anlegg for å kunne utvikle sykdommen. Det er ofte flere tilfeller i samme familie. Hos eneggedetvillinger er det 70 prosentkonkordans, som betyr at hvis én av tvillingene har psoriasis, er det 70 prosent risiko for at den andre også har det. Hos toeggede tvillinger er konkordansen cirka 30 prosent.
Det er ikke klarlagt hvilke mekanismer som fører til at sykdommen bryter ut. Det er imidlertid klart at en rekke miljøfaktorer kan utløse og forverre sykdommen. Det gjelder blant annetstress, visseinfeksjoner, spesieltstreptokokkinfeksjoner, noen legemidler, samt direkte skade av huden. Det er et typisk funn ved psoriasis at utslettet oppstår der det har vært rifter eller sår i huden, såkaltkoebnerfenomen.
Sykdomsmekanisme
Den sykelige forandringen i huden består i en kraftig øktcelledeling ioverhuden, som fører til at overhuden blir fortykket og modningen av overhudscellene forstyrres, slik at overhudenskjeller.
Videre er blodsirkulasjonen i de rammede hudområdene økt, noe som gjør utslettene røde. I tillegg er det enbetennelsesreaksjon i huden der utslettet er aktivt.
Det er fortsatt uavklart hva som er hovedårsaken i sykdomsutviklingen. Det ser ut til at aktiverteT-celler spiller en sentral rolle fra helt tidlig i sykdomsutviklingen. T-cellene produserer ulike signalmolekyler (cytokiner), som kan forklare endringene i overhudscellene. En av disse cytokinene er TNF-α (tumornekrosefaktor-alfa). Betydningen av TNF-α understøttes av at blokkering av dette stoffet ved hjelp av spesifikkeantistoffer fører til dramatisk bedring av sykdommen. Det finnes også legemidler som hemmer andre signalmolekyler som er aktive ved psoriasis, spesieltinterleukin 17 og 23. Forskere har funnet ut at signalmolekyler utskilt fra overhudsceller i psoriasisutslett kan fremkalle psoriasislignende utslett og leddbetennelse hos visse rotter.
Psoriasis regnes som en immunmediert betennelsessykdom som først og fremst er knyttet til overhudscellene.
Symptomer
Første utbrudd kan forekomme i alle aldersgrupper fra spedbarn til 80-åringer, men sykdommen debuterer vanligvis i ungdomsårene eller i 20-årsalderen. Det enkelte utbruddet går gjerne tilbake, men etterfølges ofte av nye utbrudd. Mange har litt utslett hele tiden.
Utslett
Utslettet består av små knuter (papler) i huden, som kan flyte sammen til større forhøyede og fortykkede flater (plakk). Utslettene er røde med hvitlig skjelling, som lett drysser av når man skraper på dem. Når utslettet går tilbake, blir huden helt normal igjen.
Utslettet oppstår oftest på strekkesider av albuene og knærne, og i hodebunnen. Andre områder som ofte rammes, er forsiden av leggene, øregangene, hendene og føttene.
De fleste pasientene med psoriasis er lite plaget avkløe, men hos noen er kløen plagsom.
Negleforandringer
Negleforandringer er vanlige og vises som små groper i negleplaten (pitting), flekkvis, gulbrun misfarging av neglene («oljeflekker») og avløsning av ytre del av neglen, også kalt distalonykolyse.
Leddpåvirkning
Mellom fem og åtte prosent av pasienter med psoriasis har enleddbetennelse kaltpsoriasisartritt.
Alvorlighetsgrad
Alvorlighetsgraden av psoriasis spenner vidt, fra meget begrensede utslett uten vesentlige plager, til store, generaliserte utbrudd som omfatter det meste av hudoverflaten og påvirkerallmenntilstanden medfeber,frysninger og slapphet.
Varianter av psoriasis
Det finnes flere varianter av psoriasis, blant annetpsoriasis vulgaris, invers psoriasis ogpustuløs psoriasis.
Psoriasis vulgaris er den mest vanlige formen med det typiske utslettet.
Vedinvers psoriasis er utslettet hovedsakelig lokalisert til hudfolder som armhuler og lysker, navle og på bøyesider av albuer og knær, i stedet for på strekkesiden.
Vedpustuløs psoriasis kommer det små gulhvite verkeblemmer i utslettet. Denne formen kan ramme hele kroppen, eller være begrenset til håndflater og fotsåler. Hvis bare håndflatene og fotsålene rammes kalles tilstandenpustulose.
Diagnose
Diagnosen bygger påsykehistorie og på klinisk undersøkelse av utslettet. Dette vil vanligvis være et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå diagnosen. Sykdommen gir ikke utslag påblodprøver.
Behandling
De fleste pasienter med psoriasis behandles i dagpoliklinisk, det vil si at pasientene ikke legges inn på sykehus. Pasientene kan følges opp av fastlege og/eller hudlege.
Behandlingen tar gjerne utgangspunkt i én eller flere av følgende: salvebehandling, lysbehandling, systemisk behandling og behandling med biologiske legemidler.
Salvebehandling
Det finnes en rekke legemidler som virker direkte på huden.
Salisylsyre
Ved sterkt skjellende utslett innleder man ofte behandlingen ved å brukesalisylvaselin ellersalisylsyre i olje (til hodebunnen) for å fjerne skjellaget.
Kortikosteroider
Kortikosteroider har god effekt og er den gruppen av preparater som er mest brukt i behandlingen av psoriasis. Ofte brukes ulike styrkegrader avkortisonkrem. Problemet med kortikosteroider er at de kan uttynne huden ved langvarig bruk og at virkningen gjerne avtar etter en tids bruk fordi huden utvikler toleranse for preparatene (takyfylaksi). Dessuten har utslettet lett for å komme tilbake etter avsluttet behandling, av og til i sterkere grad enn før behandlingen startet, såkalt «reboundfenomen».
Kalsipotriol
Kalsipotriol er et legemiddel som ligner påD-vitamin og som har effekt på psoriasis. Kalsipotriol er et aktuelt alternativ til kortikosteroider. Det kan brukes avvekslende med kortisonpreparater eller i kombinasjon med disse. Kalsipotriol brukt alene har en senere innsettende virkning enn kortikosteroidene.
Ditranol
Ditranol er et kunstig fremstilt stoff som hemmercelledelingen i huden. Dette er effektivt, men misfarger klær og hud. Stoffet har dessuten lett for å irritere huden. Ditranol var det viktigste legemiddel til lokalbehandling av psoriasis, særlig i sykehus, frem til rundt 1990. Etter det er ditranol blitt fortrengt av andre midler og brukes i dag i liten grad.
Steinkulltjære
Steinkulltjære har lang tradisjon i behandlingen av psoriasis. Det brukes i dag i liten grad fordi vi har fått mer effektive midler. Behandling med tjære har dessuten ulemper med sjenerende lukt og misfarging av hud og tøy.
- Se ogsåtjærebehandling.
Lysbehandling
Mange pasienter med psoriasis blir bedre når de er i solen. Dette utnytter man i behandlingen.
UV-B-stråler
Utslettet blir som regel bedre når det bestråles medUV-B-stråler, og man får best effekt ved bølgelengder rundt 313 nanometer (nm). Denne strålekvaliteten gir lettsolbrenthet og kan også fremkallehudkreft. I vanligesolarier skal det brukes rør som ikke gir vesentlig stråling i UV-B-spekteret (under 320 nm). Vanlige solarier vil derfor ikke ha vesentlig effekt på psoriasis. I behandling av psoriasis brukes fortrinnsvis lysrør som avgir det meste av energien rundt 313 nm, såkalte TL01-rør.
Lysbehandlingen foregår ved at pasienten blir utsatt for gradvis økende doser med UV-B-stråler, så store at det nesten fremkommer hudrødme på grunn av forbrenningen. Man gir denne behandlingen 3–5 ganger i uken de første ukene, senere 2–3 ganger i uken. Behandlingen varer gjerne i 8–12 uker. 30 behandlinger i en sekvens er vanlig.
- Les mer omUV-behandling
PUVA-behandling
PUVA-behandling er i de fleste tilfeller meget effektiv ved psoriasis, og er en alternativ behandling i tilfeller der UV-B-stråler ikke gir ønsket resultat. Etter introduksjonen av biologisk behandling av psoriasis, brukes PUVA-behandling nå sjelden for psoriasis.
- Les mer omPUVA-behandling
Klimabehandling
De fleste pasienter med psoriasis blir mye bedre av sol og bad. Som alternativ til behandling i sykehus, er det etablert et offentlig tilbud ombehandlingsreiser til sydligere strøk. Miljøskiftet og samvær med andre pasienter har i dette opplegget også en positiv effekt, og målet er at pasientene skal øke sin mestringsevne i forbindelse med det å leve med psoriasis.
- Les mer omhelsereiser
Systemisk behandling
Systemisk behandling er behandling med legemidler som tas gjennom munnen eller som gis som sprøyte. På grunn av muligebivirkninger er slik behandling forbeholdt pasienter med uttalte plager, der det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt ved de andre behandlingsformene.
Retinoider
Retinoider erderivater avA-vitaminsyre, og har effekt på hudsykdommer derforhorningsprosessen er forstyrret, noe som blant annet er karakteristisk for psoriasis. Stoffet kan ha god effekt ved psoriasis og kan kombineres med lysbehandling. Retinoider er skadelig forfosterutviklingen, det vil si at de erteratogene. Det tar dessuten lang tid før kroppen klarer å skille ut retinoidene og egner seg derfor dårlig for kvinner i fruktbar alder. Stoffet har også andre bivirkninger, først og fremst at huden blir tørr under behandlingen.
Metotreksat
Metotreksat hemmer celledelingen ioverhuden, virker hemmende på aktiviteten iimmunsystemet og kan ha svært god effekt på psoriasis. Metotreksat kan skadelevercellene og hemme blodproduksjonen ibeinmargen, men under nøyaktig kontroll er det et trygt legemiddel som kan være meget nyttig ved uttalt psoriasis. Metotreksat tas somtabletter én gang i uken. Hvis medisinen tolereres, kan dette være en forholdsvis enkel måte å kontrollere sykdommen på.
Ciklosporin
Ciklosporin hemmer immunsystemet og har i de fleste tilfeller meget god og raskt innsettende effekt ved psoriasis. Ciklosporin kan være skadelig fornyrene, kan føre tilhøyt blodtrykk og bør derfor bare brukes periodevis.
Biologiske legemidler
Biologiske legemidler er spesialdesignedeproteiner som produseres i levende celler, som sopp og bakteriekulturer, ved hjelp avrekombinant-DNA-teknologi. Teknikken gjør det mulig å fremstille antistoffer som helt spesifikt blokkerer ett eller flere signalmolekyler som er involvert i sykdomsutviklingen ved psoriasis.
Allerede på 1990-tallet fikk de første pasientene med psoriasis biologisk behandling i Norge. Dette var et paradigmeskifte i behandlingen av pasienter med alvorlig og moderat psoriasis. Både effekt og bivirkningsprofil var betydelig bedre enn alternativene som tidligere var brukt på denne pasientgruppen, nemlig metotreksat ogciklosporin. Til å begynne med ble bruken av biologiske legemidler begrenset av svært høye kostnader (cirka 150 000 kroner per år for én pasient), og av at det var en viss usikkerhet når det gjaldt bivirkninger ved langtidsbruk. Senere er det kommet mange nye alternativer, enda bedre effekt, sikkerheten er bedre dokumentert og ikke minst, kostnadene har falt dramatisk, blant annet fordi patentperioden på flere av medikamentene er utløpt.
Anbefalt førstevalg (november 2023) er et antistoff som blokkererinterleukin 23. Flere av de biologiske medikamentene som har god effekt på psoriasis, har også god effekt påpsoriasisartritt.
Biologiske legemidler er proteiner. Proteiner blir ødelagt hvis de kommer i fordøyelsessystemet. Disse medikamentene må derfor tas som injeksjoner. De fleste pasientene gjør dette selv. Introduksjonen av behandling med biologiske legemidler har ført til vesentlig bedret livskvalitet for flertallet av pasientene med alvorlig og moderat psoriasis. I tillegg har behovet for sykehussenger til denne pasientgruppen blitt betydelig redusert.
Pasientforbund
Pasienter med psoriasis har sin egen interesseorganisasjon i Norge,Psoriasis- og eksemforbundet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.