Den indre kjertelgruppen består av omtrent 20 små, enkle kjertler som ligger omkring urinrøret. Dette området av kjertelen kalles for «overgangssonen». Godartet forstørrelse av prostata (prostatahyperplasi) som hos eldre menn kan gi vannlatingsbesvær, skyldes en unormal vekst av disse kjertlene og deres bindevev.

Den ytre kjertelgruppen («periferisonen») består av 20–30 større, forgrenede kjertler som særlig finnes i den bakerste delen av prostata. Disse kjertlene kalles også de egentlige prostatakjertlene. Det er fra disse de fleste kreftsvulster i prostata utgår.

Indre og ytre kjertelgruppe er atskilt av et tynt lagbindevev. Kjertlenes utførselsganger munner ut i bakveggen av urinrøret med så fine åpninger at de bare så vidt kan sees med det blotte øye.

Den viktigste undersøkelse av prostata errektaleksplorasjon. Legen undersøker bakflaten av prostata med en finger i pasientensendetarm (rektum). På denne måten vurderes organets størrelse og konsistens. Undersøkelsen kan avdekke områder i kjertelen som er uregelmessige på grunn av kreft.

• Les mer omdigital rektaleksplorasjon.

Man kan også ta vevsprøve av prostata for mikroskopisk undersøkelse. Dette gjøres gjerne hvis det foreligger mistanke om kreft som skal behandles, eller hvis blodprøvenPSA er forhøyet. Man kan med en spesiell nål få ut en sylinderformet vevsbit som er 10–20 millimeter lang og cirka én millimeter bred. Dette kallesbiopsi og er ganske utbredt i Norge.

Det er vanlig å ta prøver fra flere områder av kjertelen ved hver prøvetaking. Biopsi gjøres nesten alltid under veiledning avultralyd, og ofte også MR. Gjentatte prøvetakinger kan være nødvendig ved mistanke om kreft.

Prostata kan også undersøkes med en såkalttransrektal ultralydundersøkelse (TRUS). Man fører da en spesiell ultralydsonde inn i endetarmen og får bilder av prostata både på tvers og langs, og enkelte apparater kan gi et tredimensjonalt bilde av kjertelen. Undersøkelsen brukes spesielt i utredning avprostatakreft og i forbindelse med at man tar vevsprøver. Ved ultralydundersøkelse er det også mulig å angi prostatas størrelse, noe som kan ha betydning for eksempel for valg av operasjonsmetode for godartet prostataforstørrelse (BPH).

• Les mer omtransrektal ultralydundersøkelse.

Siden prostatatilstander ofte gir vannlatingsproblemer, vil det som regel være nødvendig å undersøke pasientens vannlatingsmønster. En enkelt undersøkelse heter flowmetri. Pasienten later da vannet i et bestemt apparat som registrerer hvor mange milliliter urin som tømmes per sekund. Det er også viktig å vite om pasienten tømmer blæren fullstendig eller om det foreliggerresturin. Resturin undersøkes med ultralyd (blærescanner). Hvis man rett etter toalettbesøket plasserer et ultralydhode på magen like ovenforsymfysen, vil man lett registrere om det finnes resturin, og eventuelt også hvor mye.

Det kan vedprostatasykdommer også være aktuelt medcystoskopi, som vil si at man fører et instrument inn i urinrøret slik at man direkte kan se urinrør, prostata og urinblære.

Prostata skiller også utPSA (prostataspesifikt antigen), og er det eneste organet som skiller ut dette antigenet. PSA-verdien i blod kan stige ved en rekke tilstander, som for eksempel kreft og infeksjoner. Forhøyet PSA er altså ikke ensbetydende med prostatakreft, men kan sees på som en indikasjon for behovet av ytterligere undersøkelser.