Den viktigste undersøkelse av prostata er rektaleksplorasjon. Legen undersøker bakflaten av prostata med en finger i pasientensendetarm (rektum). På denne måten vurderes organets størrelse og konsistens og eventuelle kreftsuspekte områder i kjertelen og kjertelens avgrensing mot de omliggende strukturene.

• Les mer omdigital rektaleksplorasjon.

Man kan også ta vevsprøve av prostata for mikroskopisk undersøkelse. Dette gjøres gjerne hvis det foreligger mistanke om kreft som skal behandles, eller hvis blodprøvenPSA er forhøyet. Man kan med en spesiell nål få ut en sylinderformet vevsbit som er 10–20 millimeter lang og cirka én millimeter bred. Dette kallesbiopsi og er ganske utbredt i Norge.

Det er vanlig å ta prøver fra flere områder av kjertelen ved hver prøvetaking. Biopsi gjøres nesten alltid under veiledning avultralyd, og ofte også MR. Gjentatte prøvetakinger kan være nødvendig ved mistanke om kreft.

Prostata kan også undersøkes med ultralydapparat (TRUS,transrektal ultralydundersøkelse). Man fører da en spesiell ultralydsonde inn i endetarmen og får avtegnet prostata både på tvers og langs, og enkelte apparater kan gi et tredimensjonalt bilde av kjertelen. Undersøkelsen er av verdi spesielt i utredning avkreftsykdommer i prostata. Ultralydundersøkelsen i seg selv kan ikke stille noen sikker kreftdiagnose, og er enda mindre pålitelig til å si at kreft ikke foreligger. Derimot er ultralyd helt nødvendig som et «sikteapparat» for å ta vevsprøvene fra de stedene i prostata der sannsynligheten for å finne kreft er størst (ytre sonen). Sannsynligheten for at en biopsi da er representativ, blir langt større. Ultralydbildet kan også være til hjelp for å vurdere om enkreftsvulst vokser gjennom prostatas naturlige avgrensning. Ved ultralydundersøkelse er det også mulig å angi prostatas størrelse i kubikkcentimeter svært korrekt, og det kan ha betydning for eksempel for valg av operasjonsmetode for godartet prostataforstørrelse (BPH).

Siden prostatatilstander ofte gir vannlatingsproblemer, vil det som regel være nødvendig å undersøke pasientens vannlatingsmønster. En enkelt undersøkelse heter flowmetri. Pasienten later da vannet i et bestemt apparat som registrerer hvor mange milliliter urin som tømmes per sekund. Det er også viktig å vite om pasienten tømmer blæren fullstendig eller om det foreliggerresturin. Resturin undersøkes med ultralyd (blærescanner). Hvis man rett etter toalettbesøket plasserer et ultralydhode på magen like ovenforsymfysen, vil man lett registrere om det finnes resturin, og eventuelt også hvor mye.

Det kan ved prostatasykdommer også være aktuelt medcystoskopi, som vil si at man fører et instrument inn i urinrøret slik at man direkte kan se urinrør, prostata og urinblære.

Prostata skiller også utPSA (prostataspesifikt antigen), og er det eneste organet som skiller ut dette antigenet. PSA-verdien i blod kan stige ved en rekke tilstander, som for eksempel kreft og infeksjoner. Forhøyet PSA er altså ikke ensbetydende med prostatakreft, men kan sees på som en indikasjon for behovet av ytterligere undersøkelser.