Prolaktin er etproteinhormon. Det er nært beslektet medveksthormon (somatotropin) ogplacentalaktogen. Det finnes i blodet hovedsakelig som et enkeltmolekyl bestående av 199aminosyrer, men to og to molekyler kan også bindes sammen til såkalt«big-prolaktin». Når komplekser mellomimmunglobulin (antistoff) og prolaktin dannes, får det betegnelsen«big-big-prolaktin».

Prolaktin produseres i såkalte lakto-somatomammotrope celler, som utgjør 10–30 prosent av hypofysen. Antall celler øker normalt vedgraviditet og vedøstrogenbehandling.

Utskillelsen av prolaktin fra hypofysecellene skjer i pulser, og reguleres hovedsakelig avdopamin frahypothalamus. Dopamin hemmer både syntesen og frigjøringen av prolaktin, og bortfall av dopaminets hemmende effekt er det viktigste stimulus til prolaktinsekresjon.

Det finnes flere prolaktinfrigjørende faktorer som under normale forhold har liten betydning, men er medvirkende årsak til at prolaktin frigjøres under stress og i forbindelse medamming.

Vasoaktivt intestinalt peptid (VIP) og thyreoliberin (TRH) stimulerer prolaktinutskillelsen, men den fysiologiske betydningen av VIP og TRH i denne sammenhengen er ukjent. Ved primærhypotyreose kan utskillelsen av prolaktin øke, fordi produksjonen av TRH fra hypothalamus øker. Den viktigste effekten av TRH er å øke produksjonen og utskillelsen avthyreoideastimulerende hormon (TSH) fra hypofysen, men i tillegg vil prolaktinutskillelsen stimuleres til en viss grad.

Prolaktin virker ved å binde seg til og aktivere spesifikkereseptorer (bindeproteiner) icellemembranen til målcellene, som blant annet finnes i bryst,lever,ovarier,testikler ogprostata. Hos mennesker kan disse reseptorene også stimuleres av veksthormon.

Hovedeffekten til prolaktin skjer i brystkjertlene, hvor hormonet starter og vedlikeholder melkeproduksjonen. Under engraviditet skjer det store forandringer i brystets sekretoriske apparat gjennom et samspill mellom mange hormoner, hvoravøstrogen,progesteron, prolaktin og placentalaktogen er viktigst. Produksjonen av melk hemmes under graviditeten av de høye nivåene av østrogen og progesteron. Etter fødselen faller konsentrasjonen av disse hormonene raskt, slik at effekten av prolaktin på melkeproduksjonen får overtaket, og amming kan finne sted. Dersom det gis dopaminlignende stoffer etter fødselen, vil prolaktinproduksjonen og dermed dannelsen av melk hemmes.

Prolaktin har også effekter i andre vev, men den fysiologiske betydningen er lite kjent. Hos menn er prolaktinnivåene generelt noe lavere enn hos kvinner, og hormonets fysiologiske betydning er stort sett ukjent. Høye nivåer av prolaktin kan hemme samspillet mellomhypothalamus, hypofyse og de kjønnshormonproduserende organene, slik at nivået av testosteron reduseres hos menn, og menstruasjonen opphører hos kvinner. Dette skjer sannsynligvis ved at prolaktin hemmer frigjøringen av gonadotropin-frigjørende hormon (GnRH) fra hypothalamus.

Høye nivåer av prolaktin (hyperprolaktinemi) kan gigalaktoré, som er utskillelse av melk eller melkelignende væske fra brystene uavhengig av fødsel eller etter avsluttet amming. Høye prolaktinnivåer kan ha fysiologiske, farmakologiske eller patologiske årsaker. Fysiologiske årsaker kan være graviditet og stress. Farmakologiske årsaker kan væredopaminantagonister (antipsykotika) ogantidepressiver. Eksempel på en patologisk årsak erprolaktinom, en vanligvisgodartet prolaktin-produserendesvulst i hypofysen.

• Les mer omgalaktoré

Lave nivåer av prolaktin (hypoprolaktinemi) kan for eksempel sees vedhypofysesvikt.

• prolaktinom
• hypofysen
• hormoner
• galaktoré