Det ytre pleuralaget kler innsiden av brystveggen og kalles brysthinnen(pleura parietalis). Det indre laget kler lungeoverflaten – også mellom lungelappene – og kalles lungehinnen (pleura visceralis).

Vedlungeroten går de to hinnene over i hverandre og danner på den måten en sammenhengende, dobbel flate. Toppen, som omsluttes av første ribbein, kalles pleurakuppelen. I bunnen, i de ytre kantene mellom brystveggen ogmellomgulvet, danner pleura en fold kaltsinus pleurae (av radiologer ofte bare kalt «sinus»).

Pleurahinnen avgrenser lungene mot det midtre rommet i brysthulen (mediastinum), hvor vi blant annet finnerhjertet,spiserøret,luftrøret og store blodårer.

Mikroskopisk er pleura bygget av et enlagetplateepitel av mesodermalt opphav. Det kalles derformesotel.

Pleura produserer en væske som fyller den smale spalten mellom de to lagene, pleurahulen. Væskelaget gjør atfriksjonen mellom lungene og brystveggen blir ubetydelig. Vedhengskraften (adhesjonen) mellom de to lagene får den innerste hinnen, og dermed lungene, til å følge brysthulens og den ytterste hinnens bevegelser.

Vedpleuritt (brysthinnebetennelse) blir hinnens overflate ujevn og gir økt friksjon ogsmerter.

Mengdenpleuravæske kan øke, for eksempel på grunn avhjertesvikt. Det kan også komme puss i pleura, såkaltpleuraempyem.

Dersom brysthinnen og/eller lungehinnen skades eller punkteres (ved stikk,lungesykdom, kompliserteribbensbrudd eller lignende), vil undertrykket i pleurahulen opphøre ved at luft suges inn. Lungen klapper da helt eller delvis sammen (pneumothorax). Dersom lekkasjen tettes raskt og luftansamlingen er beskjeden, kan lungen ekspandere tilbake av seg selv.

• lungene
• pneumothorax
• pleuravæske
• serøse hinner