Forsnevring avarterier skyldes oftestaterosklerose (åreforkalkning). Dette er enbetennelsessykdom som kan føre til at det dannesplakk. Et plakk består av fett, hvite blodceller, bindevev og oftekalsium (kalk). Plakket gjør at tykkelsen på blodåren øker og arterien blir trangere. Plakket kan bli så stort at det tetter igjen hele blodåren, noe som giriskemi.

Plakk kan også gi opphav tilakutte situasjoner i hjerte- og karsystemet: enblodpropp (trombe) dannet i en blodåre, blodproppsmateriale som er ført dit med blodet fra et annet sted (embolisme) eller utposninger av blodkar (aneurismer).

Et plakk på huden er det samme som enpapel, bare at den er større enn ti millimeter. Et plakk kan være mange centimeter stort og kan for eksempel dekke store deler avryggen, som vedpsoriasis.

Pleuraplakk er fortykkelse av den delen avbrysthinnen som kler brystveggens innside(pleuraparietale). Pleuraplakk er oftest en følge avasbesteksponering.

Avleiringer avamyloidproteiner ihjernen kalles foramyloide plakk (eldre betegnelse: senile plakk). Disse plakkene er forbundet mednevrodegenerative sykdommer somAlzheimers sykdom. En annen type plakk i sentralnervesystemet forekommer vedmultippel sklerose, der plakk betegner områder av skade (lesjoner) ihjernen ogryggmargen på grunn avdemyelinisering.

Peyers plakk er en typelymfatisk vev itynntarmen. Disse cellene utgjør en viktig del avimmunsystemet itarmen.

• plakk (odontologi)
• aterosklerose
• lesjon
• efflorescens – dermatologi
• iskemi
• nervesystemet