Pia mater kler hjernens overflate og følger den også ned i furene ihjernen.Sentralnervesystemets arterier og vener går gjennom den for å nå sine forsyningsområder. Videre kler den også hele ryggmargens lengde til den nederst (kaudalt) ender som en tynn fibrøs streng (filum terminale) som strekker seg ned til sitt feste i bakveggen ihalebeinet(os coccygis). I ryggmargen gir den også opphav til utløpere,ligamentum denticulatum, på siden av ryggmargen som forankrer denne til den harde hjernehinnen (duramater). I den midtre, fremre furen i ryggmargen (fissura mediana anterior) blir den fortykket og gir opphav her til en streng som kalleslinea splendens.

Mellom den bløte hjernehinnen (pia mater) og den ovenforliggende spindelvevshinnen (arachnoidea) er detsubarachnoideale rom, som er fylt avcerebrospinalvæske.

Den bløte hjernehinnen består av ett til to lag av leptomeningeale celler forbundet til sentralnervesystemetsparenkym med rikelige utløpere avastrocytter. Leptomeningeale celler er celler som utgjørpia materogarachnoidea.Disse cellene har lange utløpere som forbinder seg til hverandre ved hjelp avdesmosomer ogneksus (også kalt gap junctions). Sammensetningen og anordning av vevet som utgjørpia matervarierer, særlig mellom hjernen og ryggmargen.

Pia materutgjør også den ytre veggen i det perivaskulare rom i hjernen (Virchow-Robins rom). Nyere forskning har antydet at den har en viktig rolle i utvasking av avfallsstoffer slik sombeta-amyloid fra hjernen, særlig undersøvn. Dette la grunnlaget for det man i dag kaller «det glymfatiske system». Beta-amyloid hoper seg opp i hjernen vedAlzheimers sykdom.

Hinnen ble først beskrevet avAristoteles gjennom disseksjon av dyr. Da beskrev han en kraftig utvendig hinne (dura mater) og en finere indre hinne (pia mater). Dette funnet ble bekreftet i mennesket av Herophilos ogErasistratos. Senere oversatteGalenos arbeidet til Herophilos og Erasistratos og brukte da begrepenepacheia oglepte om henholdsvisdura mater ogpia mater. Man trodde tidligere at mennesket hadde to hjernehinner, og ikke tre, slik vi vet i dag. Dette fordidura materogarachnoideaer tett heftet til hverandre.

Under gullalderen for muslimsk vitenskap ble hjernehinnene anonymt navngitt påarabiskumm al-dimagh('hjernens mor'). Fordi man trodde at man hadde kun to hjernehinner ble de delt iumm al-ghalida('den harde moren') ogumm al-raqiqah ('den skjøre moren'). I det tolvte århundret ble disse arabiske navnene oversatt av munken Stefan avAntiokia til latin og fikk da navnenedura materogpia mater.Dura materkan oversettes til 'den harde mor', ogpia matertil 'den milde mor'.

• hjernehinnene
• hjernen

• Adeeb, N., Mortazavi, M. M., Deep, A., Griessenauer, C. J., Watanabe, K., Shoja, M. M., Loukas, M., & Tubbs, R. S. (2013). The pia mater: a comprehensive review of literature.Child's nervous system : ChNS : official journal of the International Society for Pediatric Neurosurgery,29(10), 1803–1810.https://doi.org/10.1007/s00381-013-2044-5