parafili
Parafili er seksuelle preferanser som ikke er basert på tiltrekning til personer. Parafilier er uvanlige veier til seksuell tenning og erotisk nytelse. Dette kan inkludere fantasier og seksuelle handlinger knyttet til objekter, gjerne som ikke ellers er forbundet med seksuelle aktiviteter eller situasjoner.
Uttrykket parafili brukes langt mindre enn før, og kan med fordel erstattes med «uvanlige seksuelle tenningsmønstre».
Seksuell orientering, somhomofili,bifili, polyfili, panfili ellerheteroseksualitet, og kjønnsidentitetsutfordringer, omkjønnsidentiteten samsvarer medkjønnsorganene eller ikke, tilhører ikke parafiliene.
Ulike tenningsmønstre
Parafilier kan variere fra ulike tenningsmønstre som inngår i det som regnes som vanlig menneskelig seksualitet, til mer omfattende, tidvis farlige og/eller ulovlige og krevende ritualer.
Listen over ulike parafilier er lang. De mest kjente eksemplene erekshibisjonisme,fetisjisme,frotteurisme,kikking,masochisme,pedofili ogsadisme.
Som i all annen seksualitet er det avgjørende hvordan den enkelte forvalter sine tenningsmønstre. At personer begårovergrep eller utfører ulovlige eller krenkende handlinger springer ikke ut av tenningsmønsteret i seg selv, men hvordan det forvaltes.
Fordi tenningsmønstret er forskjellig fra det som er vanlig, og fordi uvanlig seksualitet er forbundet medtabu, vil parafili ofte vekke følelse avskam og skyldfølelse hos den det gjelder. Noen kan også oppleve å bli møtt med forakt, avsky og fordømmelse fra omgivelsene. Det har imidlertid blitt mer vanlig og akseptert at mennesker har forskjellige veier til tenning og erotisk nytelse, uten at noen av disse veiene i seg selv representerer noe som skal gjøres til gjenstand for fordømmelse.
Historikk
Den tysk-østerrikske psykiaterenRichard von Krafft-Ebing (1840–1902) beskrev i 1880-årene en rekke «avvikende» seksuelle atferdsformer som han betegnet som sykelige (patologiske) tilstander. Det normale var heteroseksualiteten medsamleie mellom mann og kvinne. Bak normalitetsoppfatningen lå et naturalistisk syn på seksualitetens formål, nemlig artens forplantning. Utfoldelse som avvek fra forplantningens formål, ble oppfattet som tegn på sykdom.
Tankegangen gikk ut på at man helst skulle forebygge, eller i hvert fall behandle, perversjoner som for eksempelmasturbasjon, ellers kunne de få alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser for individet.
Synet på hva som er avvikende eller sykelige former for seksuell utfoldelse, har variert over tid. Helt opp til vår egen tid ble masturbasjon oppfattet som en sykelig avviksform, til tross for at praktisk talt alle hadde erfaring med dette fra sin egen seksualitet. Fagfolks oppfatning avhomoseksualitet har også gjennomgått endringer fra å bli omtalt som en unormal eller pervers tilstand, til i dag å være en vanlig seksuell variasjonsform.
Betegnelsen parafili ble gradvis erstattet avperversjon. På slutten av 1900-tallet ble imidlertid betegnelsen parafili igjen tatt i bruk i faglig sammenheng, blant annet i den psykiatriske diagnoselistenDSM-IV.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer (2)
skrevRoger Robberstad
svarteElsa Almås
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
