P-pillene virker på tre måter:

1. Eggløsningen hemmes ved påvirkning av de overordnede kjønnshormonene ihypofysen.
2. Slimet ilivmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.
3. Slimhinnen ilivmoren blir mindre mottagelig for et eventueltbefruktet egg.

P-pillen er et av de sikreste prevensjonsmidlene med tanke på å forhindregraviditet. Ved riktig bruk kan man regne at av 1000 kvinner som bruker den i ett år, blir tre gravide (Pearl indeks 0,2–0,4). Det vanligste problemet er glemte piller, noe som gir atskillig fleresvangerskap blant p-pillebrukere enn hva man teoretisk kunne vente.

Én pille tas daglig i tre uker med start påmenstruasjonens første dag. Deretter er det om lag én ukes opphold (noe ulikt for forskjellige produsenter). For noen av p-pillemerkene er detplacebo-tabletter i uken med opphold. I løpet av denne uken kommer en blødning som skyldes at slimhinnen ilivmoren støtes av når hormontilførselen blir borte. Slik etterliknes en naturligmenstruasjonssyklus. De fleste får en blødning på dette tidspunktet, men dette kan variere, og for noen blir blødningsmønsteret uforutsigbart.

Da p-pillene ble lansert med tre uker pille og én ukes opphold, var det fordi det ble antatt at en blødning hver fjerde uke ville oppfattes som normalt av kvinner, og at pillene derfor var lettere å akseptere. Blødningen er imidlertid ingen regulær menstruasjon, men skyldes at inntaket av p-piller stopper. Pillene kan også tas kontinuerlig. Ved kontinuerlig inntak vil det på et tidspunkt likevel komme en blødning. Hvor lang tid dette tar, varierer. Når blødningen kommer, kan man stoppe med pillen, vente en uke og så begynne igjen.

Noen pillemerker (ingen markedsført i Norge) er beregnet på å tas i tre måneder med én ukes opphold. Dette fordi det ofte tar omtrent tre måneder før blødningen kommer ved kontinuerlig bruk. Denne måten å bruke pillen på gjelder bare monofasepreparater.

I tillegg til å beskytte mot graviditet, reduserer bruk av p-piller risikoen forkreft ieggstokkene og i livmorslimhinnen. Ved langvarig bruk – mer enn ti år – er risikoen omtrent halvert for begge kreftformer, og beskyttelsen vedvarer i mange år etter bruk av pillen. Risikoen for godartedecyster på eggstokkene er redusert, likedan for godartede cyster ibrystene. P-pillebruk reduserer også risikoen for å få egglederbetennelse. Risikoen for å fåleddgikt synes også å være noe redusert.

Andre fordeler er at menstruasjonsblødningene ofte blir mer regelmessige, mer sparsomme og mindre smertefulle. Pillene kan også brukes til å utsette menstruasjonen.

Friske kvinner under 35 år, som ikke selv har hatt blodpropp, og der det ikke er tilfeller av blodpropp i familien, kan bruke p-piller. Det samme gjelder friske kvinner over 35 år hvis de tidligere har brukt p-piller uten problemer og ikke røyker.

Noen kvinner som ikke passer inn i disse kategoriene kan også bruke p-piller, men da etter å ha rådført seg med legen.

Forsøk med p-piller i stor skala ble startet første gang iPuerto Rico i 1956. Utviklingen av p-pillen ble initiert av kvinnesaksforkjemperenMargaret Sanger. Hun kontaktet den amerikanske biologenGregory Pincus, som sammen med legen John Rock satte igang utviklingen av det vi i dag kjenner som p-pillen. Hormondosene var omtrent det femdobbelte av dagens (2020) piller.

Etter hvert som man har fått økt kjennskap til pillenes virkninger, både positive og negative, er hormondosene blitt redusert og sammensetningen forandret. Gestagenet i pillene er endret.

P-piller ble først tillatt som prevensjonsmiddel i Norge fra 1967, syv år etter de kom på markedet i USA. De første årene ble de markedsført for å «regulere menstruasjonssyklusen», og med liten skrift stod det at det også kunne hemme eggløsning. Det ble raskt en populær pille.

• angrepille
• prevensjon
• graviditet
• abort