Synsnerven består av cirka 1,2 millioner utløpere (aksoner) franetthinnens ganglieceller. Sykdommen eller skaden som medfører nervefibertapet kan ramme hvor som helst i aksonenes forløp. De vanligste årsakene til optikusatrofi er sviktende blodforsyning, uttalte betennelsesaktige tilstander, trykk mot synsnerven og hel eller delvis overrivning av nerven. Andre viktige årsaker til optikusatrofi er arvelige sykdommer, forgiftninger, langtkommetgrønn stær, høyt trykk inni hodeskallen (intrakranielt trykk) og stråleskader.

Generelt er det meget begrensede muligheter til å behandle en allerede inntruffet optikusatrofi. Behandling vil primært bestå i å raskest mulig identifisere og om mulig behandle den bakenforliggende årsaken til atrofien. Det mest kjente eksempel på dette er behandling avmetanolforgiftning med vanlig alkohol (etanol). Ved den arveligemitokondriebaserte sykdommenLebers heriditære optikusnevropatikanlegemiddelet idebenon bidra til bedre bevaring av synsfunksjonen.

Avhengig av årsak og skadeomfang vil optikusatrofi medføre mer eller mindresynstap, varierende fra lett redusert synsfunksjon til fullstendigblindhet. Utviklingen av synstapet vil også kunne variere betydelig, fra langsom og gradvis synssvekkelse ved kronisk, moderat trykkøkning mot synsnerven til plutselig blindhet ved overrivning av synsnerven, slik som kan skje ved alvorlige trafikkulykker.

• øynene
• syn