nervus facialis
Hjernenerver. Menneskehjernen sett nedenfra, med avskårne hjernenerver.
Nervus facialis eller ansiktsnerven er den syvendehjernenerve. Den inneholdermotoriske nerver tilansiktsmusklene og kan derfor også kalles ansiktets bevegelsesnerve.
Den har sinembryonale opprinnelse i andre gjellebue, og er en «blandet» nerve som også førerparasympatiske fibre. Den forlaterhjernestammen i vinkelen mellompons oglillehjernen, hvor den har sittganglion(ganglion geniculi), før den sammen med åttende hjernenerve,hørsels- og balansenerven(nervus vestibulocochlearis), går gjennom en åpning i basis avtinningbeinet(porus acusticus internus) og ut av hodeskallen gjennomforamen stylomastoideum,like foranøreknuten(processus mastoideus). Den danner et flettverk(plexus intraparotideus) gjennomørespyttkjertelen(glandula parotis) før den brer seg vifteformet ut over ansiktsflaten til alle demimiske musklene.
Funksjon
Nervus facialisfører hovedsakelig motoriske fibre til den mimiske muskulaturen og er derved ansvarlig for skiftende uttrykk iansiktet. Men den har også viktige sidegrener, slik somnervus petrosus major, som fører parasympatiske og sensoriske fibre til tåre-, nese og ganekjertler, den motoriskenervus stapedius som forsynermellomøretsmusculus stapedius ognervus intermedius som mottar sensoriske fibre fra fremre del av tungens smaksløker, foruten parasympatiske efferente fibre.
Facialisparese
Skade på ansiktsnerven kan føre til lammelse av den mimiske muskulaturen, og kallesansiktslammelse ellerfacialisparese. Vi skiller mellom sentral og perifer parese. Den perifere facialisparesen oppstår ved perifer skade av facialisnerven. Pasienten kan da ikke rynke pannen eller knipe øyet igjen på den skadete siden, hvor munnviken henger. Ved forsøk på å lukke øyet, vil øyeeplet rulle oppover under det lamme øyelokket (Bells fenomen). En perifer – ofte permanent – facialisparese kan oppstå som følge av en ansiktsoperasjon (parotistumor), skade eller infeksjon. Forbigående kan den oppstå ved kald trekk eller bading i iskaldt vann.
En sentral facialisparese kan oppstå ved skade i nervebanen mellom den motoriske facialiskjernen ipons og storhjernebarken(gyrus precentralis), for eksempel ved skade omkringcapsula interna. Da vil vedkommende til en viss grad kunne rynke pannen og lukke øyet, siden panne- og øyelokkmuskulatureninnerveres samtidig av begge hemisfærene – også fra den friske siden – da denne delen mottar både kryssede og ukryssede motoriske fibre. Nedre del av ansiktet mottar bare kryssede fibre: her vil munnen henge på motsatt side, mens pannen kan rynkes og øyet lukkes.
Undersøkelse
Undersøkelsen avnervus facialiser sammensatt. En lar pasienten rynke pannen, vise tenner, spisse munnen og smile. Man ser på mimikken, og om det er smaksforstyrrelser på fremste del av tungen. Gjennom slike undersøkelser kan man finne ut om en eventuell ansiktslammelse er perifer eller sentral.
Frivillige bevegelser kan være lammet ved en sentral ansiktslammelse, mens pasienten er i stand til å foreta spontane bevegelser utløst av følelser, som vil si at et naturlig smil kommer som reaksjon på en emosjon eller følelse.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
