Musculus biceps brachii er en to-leddet muskel, og virker både på skulder- og albueleddet. Den virker som bøyemuskel (fleksor) i albueleddet, men er også en kraftigsupinator for underarmen, kraftigst når albuen er flektert. På samme måte er fleksjonskraften størst når underarmen er supinert (og flektert).

I skulderen virker det lange hodet som en svakabduktor, mens det korte hodet virker som enadduktor. Sammen kan hodene føre armen fremover.

Den spoleformede muskelens lange hode(caput longum) springer ut fra en beinknute på skulderleddpannens øvre kant(tuberculum supraglenoidale), og den lange, runde senen legger seg i en fure(sulcus intertubercularis) på fremsiden vedhumerus-leddhodet. Her går senen inn i leddet, omgitt av en seneskjede(vagina intertubercularis).

Det korte hodet springer ut fra spissen avravnenebbet(processus coracoideus) påskulderbladet. Begge hodene forener seg ved midten av muskelen, og enderdistalt i en felles kraftig sene som fester seg påspolebeinsknuten(tuberositas radii). Fra hovedsenen går det av enmedialaponevrose som forener seg vifteformet med underarmensmuskelfascie.

• Innervasjon:Nervus musculocutaneus (C₅-C₆₍₇₎)
• Utspring:Tuberculum supraglenoidale (caput longum). Processus coracoideus (caput breve)
• Feste:Tuberositas radii

Ved et lett slag (med en perkusjonshammer) mot den distale bicepssenen vil det normalt oppstå en rask sammentrekning av muskelen og dermed bøyning av underarmen i albueleddet. Muskelensinnervasjon er koblet tilmotonevronene iryggmargsegmentene C5–C7. Ved perifer nerveskade vil refleksen være svekket eller opphevet; ved sentral skade ipyramidebanen vil den være forsterket.

• armen
• skulderleddet
• albueleddet
• musklene