En person med hjertestans vil ikke selv kunne puste og det oksygenet som er i blodet og vevene vil derfor raskt brukes opp av kroppens celler. Oksygeninnholdet i utåndingsluften fra hjelperen er noe lavere enn i vanlig luft men er likevel tilstrekkelig til å gi pasientens blod et tilfredsstillende oksygeninnhold. Oksygenet som blåses ned i lungene vil tas opp av blodet, men siden hjertet ikke slår måbrystkompresjoner til for at blodet skal sirkulerer fra lungene og ut til kroppens celler.

Den generelle fremgangsmåten til en livløs person er beskrevet underførstehjelp og underhjerte-lunge-redning. I det følgende beskrives kun selve fremgangsmåten for å få til en innblåsning på en voksen person med hjertestans, og det er ikke farlig å øve dette på en god venn.

1. Hjelperen må sette seg på kne ved siden av pasientens hode og bøye seg ned slik at hjelperens ansikt kommer rett over pasientens ansikt.
2. Hjelperen plasser pekefinger og langefinger med den ene hånden under pasientens hake for å løfte haken frem samtidig som en lett bøy i pasientens nakke oppnås. Tommel og pekefinger på den andre hånden holder for pasientens nese.
3. Hjelperen plasserer så sin egen munn over pasienten og prøver å få til en tett omslutning. Hos små barn legges munnen over både munn- og neseåpning samtidig.
4. Hjelperen blåser så og ser gjerne sidelengs for å se at brystet hever seg. Det holder å blåse til brystet akkurat hever seg. Om hjelperen ikke får til å blåse skyldes dette vanligvis at pasienten ikke harfrie luftveier og det hjelper vanligvis å løfte haken noe mer opp. Lekkasje av luft under innblåsningen på grunn av ikke helt tett omslutning rundt pasientens munn er også vanlig.
5. Etter to innblåsninger fortsetter man med 30 brystkompresjoner før nye to innblåsninger og så videre.

Hos barn og hos druknede (eller andre med kvelning) bør det gis 5 innblåsninger før man starter hjertekompresjoner.

Om hjelperen ikke får til innblåsninger eller ønsker å avstå fra dette er det også et alternativ at man bare gir brystkompresjoner. Operatører på telefon 113 kan gi nærmere veiledning i dette underveis i gjenopplivingen.

Det finnes også enkle ansiktsmasker som tar liten plass, og som kan brukes for å unngå all direkte forbindelse mellom hjelperens og pasientens munn.

Smittefaren ved munn-til-munn-metoden regnes som forsvinnende liten.

Prinsippet ble beskrevet første gang i Bibelen, 2. Kongebok, kapittel 4, vers 34

• førstehjelp
• respirasjonsproblem
• frie luftveier