Mastcelle, mastocytt, er en type bevegelige celler (20-30 µm store) som finnes i løstbindevev (iadventitia, i veggen på små blodkar etc.). De har stor, rund kjerne, og kan opptre enkeltvis eller i små grupper. Cellene deltar i kroppens immunforsvar og finnes også i det løse bindevevet langs kapillarene i tarmveggen, luftveiene, lærhuden og igranulasjonsvev (sårvev).

Mastcellenes cytoplasma er rikt på små korn (granuler), og navnet henspiller på at mastcellene i mikroskopet ser ut som om de skulle ha «forspist seg» på partikler. Kornene inneholder blant annetheparin, som hemmer blodets koagulasjon, samthistamin, som gjør kapillarveggene mer gjennomtrengelige, slik at blodvæske kan sive ut i det omgivende vevet.

Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan blant annet binde til seg antistoffer, deriblant dem som er årsak til overfølsomhetssykdommer somhøysnue ogelveblest. Når reaksjonen mellom antigen og antistoff finner sted på cellenes membran, skades disse og frigjør blant annet histamin, som fremkaller symptomer og tegn påallergi, slik som hevelse og blemmedannelse. Antallet mastceller reduseres med alderen, slik at reaktiviteten i hud og slimhinner etter hvert avtar.