Mandlene danner et forsvar mot fremmede stoffer, spesieltmikroorganismer, som kan trenge inn gjennommunnen ognesen, og som kan være skadelige både forluftveiene og forfordøyelseskanalen.

Ganemandlene(tonsillae palatinae)er de som vanligvis bare kalles «mandlene» fordi de er omtrent like store som vanlige mandler. Dette er også de største mandlene. Det er én ganemandel på hver side av svelgåpningen i en nisje mellom den fremre og den bakreganebuen. Ganemandlene er omgitt av en bindevevshinne (fascie), og består av lymfatisk vev dekket av uforhornet flerlagetplateepitel. Flaten som vender mot svelgåpningen kan være kløftet, spesielt ved infeksjoner.

Svelgmandelen(tonsilla pharyngea) ligger øverst i 'taket' av svelget, mellom åpningene tiløretrompeten.

En mindre tonsillansamling, tubemandelen(tonsilla tubaria), finnes også rundt kanten avøretrompetenes åpning.

Tungetonsillen(tonsilla lingualis) består av ansamlinger av lymfatisk vev(folliculi linguales) rundtpapillene bak på roten avtungen.

Mandlene har ofte fordypninger i overflaten (krypter) hvor det kan samle segbakterier og forårsake infeksjoner (tonsillitt). Når mandlene infiseres, hovner de opp og gir svelgesmerter. De kan da kjennes fortykket underkjevevinkelen. Hvis man ser inn i munnen og svelget, kan mandlene være røde og opphovnet, ofte dekket av et belegg.

En infeksjon i svelgmandlene kan gjøre luftpassasjen gjennom bakre nesehule trangere. Ved stadig tilbakevendende infeksjoner her kan man vurdere å fjerne mandlene kirurgisk (tonsillektomi). Forstørrede mandler kan gi opphav til puste- og svelgeproblemer,søvnapné,halsbyll og enkeltekrefttilstander.

• tonsillitt
• adenoide vegetasjoner
• tonsillektomi
• Waldeyers ring