Det finnes flere ulike makrolider, men bare fire er registrert i Norge. Disse erazitromycin,erytromycin, klaritromycin og spiramycin. Erytromycin er det eldste og mest brukte preparatet.

Makrolider fungerer ved å binde seg spesifikt til bakterienesribosomer og hemmeproteinsyntesen. Dette fører til at noen typer bakteriene ikke lenger kan dele seg (bakteriostatisk), mens andre typer bakterier dør (baktericid).

Makrolider har et noe bredere antimikrobielt spekter enn penicillin, og er derfor et vanlig alternativ for pasienter med penicillinallergi. Makrolidene er blant annet virksomme ved infeksjoner medgrampositive kokker, bestemtemykoplasmaarter ogklamydia. Grunnet relativt hyppigresistensutvikling er andre antibiotikagrupper å foretrekke ved flere av infeksjonene der makrolider er virksomt.

Makrolider har noen forventede bivirkninger somkvalme,diaré ogoppkast. Noen sjeldne og mer alvorlige bivirkninger erallergiske reaksjoner og forstyrrelse av hjerterytmen. Det er også rapportert omhørselstap ved bruk av store doser over lengre tid.

• antibiotika
• antibiotikaresistens
• farmakologi

• Norsk legemiddelhåndbok: makrolider
• Nasjonale retningslinjer om bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten