leveren
Leveren er etorgan med mange livsviktige funksjoner. Den er kroppens størstekjertel og lager blant annetgalle ogproteiner til blodet. I tillegg er den viktig forstoffskiftet i kroppen. Den kan lagekolesterol og lagrerkarbohydrater ogfett.
Faktaboks
- Også kjent som
- hepar
Leveren mottar altblodet fraportåren mednæringsstoffer fra tarmene, og er derfor svært viktig forfordøyelsessystemet. Den fungerer også som «rensestasjon» for blodet ved å bryte ned avfallsstoffer, giftstoffer,alkohol og gamleblodceller. I tillegg er leveren lagringssted for mangevitaminer.
Funksjoner
Leveren er et livsviktig organ. Til tross for at den utgjør bare om lag to prosent av kroppsvekten, er den ansvarlig for cirka en firedel avbasalstoffskiftet (slik somskjelettmuskulaturen). Det høye innholdet avenzymer i levercellene gjør dem i stand til å kontrollere flere biokjemiske prosesser enn noen andre celler i kroppen.
Mange av leverens funksjoner kan undersøkes med en blodprøve, seleverfunksjonsprøve.
Produksjon av galle
Galle ersekretet fra levercellene. Galle dannes i ørsmå kanaler som kalles gallekapillarer(canaliculi biliferes). Disse kanalene er sylindriske og oppstår der hvor de kubiske levercellene ligger an mot hverandre. Gallekapillarene har ikke egne vegger, men dannes av cellemembranen av to og to naboceller. De munner ut i gallegangen i enGlissons triade.
Håndtering av næringsstoffer
Leveren gjennomstrømmes av en betydelig mengde blod. Omtrent én tredel av den samlede blodmengden i kroppen passerer gjennom leveren hvert minutt. Om lag én firedel av dette blodet står for oksygentilførselen til leveren og støtte- og bindevevet. Resten kommer via portåren og inneholder næringsstoffer som er tatt opp i fordøyelseskanalen. Næringsstoffene holdes tilbake og omdannes i levercellene før de sendes ut i kretsløpet. På denne måten kan leveren danne og regulere omsetningen avkarbohydrater,fettstoffer ogproteiner.
Enkelte av karbohydratene (for eksempelglukose,fruktose,galaktose) brukes til energiproduksjon, men kan også lagres somglykogen. Dersom vi ikke får nok næring, kan levercellene bryte ned glykogen tilglukose som går over i blodet. For atblodsukkeret skal holdes konstant, blir spaltingsprosessen styrt av hormoner, blant annetinsulin ogglukagon. Ved sult kan levercellene produsere glukose fraaminosyrer.
Håndtering av legemidler, rusmidler og giftstoffer
Levercellene inneholder en rekke enzymsystemer som kan bryte ned legemidler, rusmidler og giftstoffer. Et av de største enzymsystemene er cytokromfamilien (CYP). CYP-testing brukes for å se om pasienten har engenetisk variant som kan ha betydning for effekten av et legemiddel.
Leveren kan også bryte ned giftige avfallsprodukter fra stoffskiftet og andre giftstoffer. Også denne nedbrytningen skjer ved hjelp av enzymsystemer. En delgiftstoffer,alkohol ogbarbiturater, brytes ned vedoksidasjon. Andre stoffer fjernes ved at de blir omdannet til lett oppløselige forbindelser som kan skilles ut iurin eller galle.
Produksjon av proteiner
Leveren lager rundt 75–100 gram protein per dag, blant annetalbumin.Albumin er ettransportprotein i blodet som transporterer små molekyler sombilirubin,fettsyrer, samt vissehormoner og medikamenter. For transport avjern produserer leverentransferrin. Den produserer dessuten stoffer som har betydning for blodetskoagulasjon. Om lag 95 prosent av blodets proteiner lagres i leveren, og det samme gjelder både de fettløseligeA-,D-,E- ogK-vitaminene og det vannløseligeB12 -vitaminet.
Makroskopisk anatomi
Leveren ligger øverst til høyre undermellomgulvet, og veier normalt 1500–1800 gram hos et voksent menneske. Den er mørkt rødbrun av farge, med en glatt og blank overflate, og har form som en slags trekantet pyramide, med spissen mot venstre. Øverst er den rund og tykk, mens den nedre kanten er tynn og skarp. Den runde øvre delen av leveren ligger festet under den høyre kuppelen på mellomgulvet, litt mot høyre, og dekkes avribbeina. Bare et par fingerbredder av den nedre kanten ligger nedenfor ribbeinsbuen. Leveren har vanligvis en bløt konsistens og kan ikke føles.
Inndeling i lapper
Utvendig er leveren delt to store lapper: en stor høyre lapp(lobus dexter) og en mindre venstre lapp(lobus sinister). På fremsiden er disse adskilt av et vertikalt bindevevsbånd(ligamentum falciforme) som fester leveren til mellomgulvet og innsiden av fremrebukvegg. I tillegg har leveren to mindre lapper midt på baksiden: øverst en L-formet lapp (lobus caudatus) og under denne en mer kvadratisk lapp (lobus quadratus).Lappene er imidlertid bare utvendige strukturer i leveroverflaten; den funksjonelle inndelingen (i fire segmenter) finner sted inne i leveren, og er bestemt av blodårene oggallegangenes forløp.
På baksiden, midt mellom de fire lappene, erleverporten hvorportåren eller portvenen munner inn sammen medleverarterien ogautonome nerver, mens leverenshovedgallegang kommer ut og fortsetter motgalleblæren.
Anatomisk plassering
Leveren løftet opp slik at baksiden/undersiden kommer til syne, og vi ser leverens topografiske relasjon til andre organer.
Øverst er leveren festet til undersiden av det kuppelformedemellomgulvet. Langs kanten av dette festet, både på forsiden og på baksiden, går det til hver side et forholdsvis kraftig bindevevsbånd(ligamentum coronarium) som en fortsettelse avligamentum falciforme.
Mot baksiden er leveren forbundet tiltolvfingertarmen ogmagesekken ved en bindevevshinne kaltdet lille oment(omentum minus). Både leveren og de tilhørende bindevevsbåndene er kledd medbukhinne, med unntak av festet(area nuda) på undersiden av mellomgulvet. Eventuelle betennelser ellerstuvning med oppsvulming av leveren vil strekke den overliggende bukhinnen og kan derfor være svært smertefullt.
Leverporten
Leverporten på baksiden er formet som en horisontal fordypning i leveroverflaten. På hver side går det en vertikal fure, slik at de til sammen danner en tilnærmet 'H'. I høyre nedre del liggergalleblæren med sin forbindelse til leverporten. I høyre øvre del går nedrehulvene(vena cava inferior). I det venstre benet på H-en finner vi to ligamenter som begge er rester etter blodårer i fosterlivet: øverstligamentum venosum (rest etterductus venosus som førte navleveneblodet direkte til hulvenen, senavlesnor), nederstligamentum teres hepatis (rest etter den tidligere navlevenen(vena umbilicalis) som i fosterlivet førte oksygen- og næringsrikt blod framorkaken til leveren og hjertet). I H-ens tverrbjelke går portåren horisontalt inn i leveren.
Blod- og nerveforsyning
Leveren og galleblæren forsynes med oksygenrikt (men næringsfattig) blod fraarteria hepatica propria (gren fraarteria hepatica communis som avgår fratruncus coeliacus), som i leverporten deler seg i en høyre og en venstre hovedgren.Portåren er leverens «funksjonelle» kar som fører oksygenfattig blod med næringsstoffer fra tarmene. Fra leveren gårlevervenen over inedre hulvene.
Både leveren og galleblæreninnerveres avdet autonome nervesystemet, med både sympatiske (fraplexus hepaticus) og parasympatiske fibre (franervus vagus). Nervefibrene går inn i leverporten og følger blodkarene og gallegangene.
Mikroskopisk anatomi
Leversmålapper
Levercellene (hepatocyttene) er kubiske og ligger samlet i såkalte leversmålapper(lobuli hepatis).Leversmålappene er mangekantede, 1–2 millimeter store enheter som er atskilt fra hverandre av en tynn bindevevskapsel (stroma). Innenfor disse er levervevet (parenkymet) ordnet i form av strenger avkubisk epitel medmikrovilli, som ligger etter hverandre og peker mot en sentralvene(vena centralis) i smålappens sentrum.
Inn i hver leversmålapp kommer blod fraleverarterien og fraportvenen. Begge blander seg og strømmer langsomt langs levercellestrengene i utvidete ganger ellersinusoider. Cellene får på den måten tilført både oksygen og næringsstoffer. Levercellene bearbeider næringsstoffene og danner blant annetgalle, som ledes ut av leversmålappen gjennom egne ganger mellom levercellene.
Periportale felt
Der hvor tre smålapper støter sammen, danner bindevevskapslene såkalte periportale felt som inneholder en leverarterie, en portvene og en gallegang. Til sammen kalles disse tre kartypeneGlissons triade. Sinusoidene er innvendig kledd med et spesielt enlaget plateepitel som her kalles fenestrert endotel. Det kalles «fenestrert» fordi cellene har åpninger (av latinfenestra, 'vindu'). Dette endotelet er adskilt fra levercellene ved en smal spalte kaltDisses rom. Sinusoidenes blod kommer altså ikke i direkte kontakt med levercellene. På grunn av det fenestrerte endotelet vilblodplasma som siver ut gjennom veggen i sinusoidene komme i kontakt med levercellenes overflate (som harmikrovilli), noe som har betydning for utvekslingen av stoffer mellom blodet fra portvenen og leveren.
I sinusoidveggene finner vi også en typemakrofager, de såkalteKupfferske stjerneceller, som fjerner gamle røde blodceller og andre avfallsstoffer i sirkulasjonen, samtIto-celler som muligvis regulerer blodgjennomstrømingen i sinusoidene.
Blodet ledes gjennom sinusoidene til en sentralvene(vena centralis) midt i leversmålappen, og forenes til større samlevener som til slutt munner ut inedre hulvene.
Embryologi
I fosterlivet oppstår leveren som en knopplignende utvekst fortil på detendodermale tarmanlegget i løpet av tredje fosteruke.
Leverens sykdommer
Betennelse i leveren kalleshepatitt. Det kan skyldes blant annet virus og høyt alkoholkonsum over tid. Leveren kan også rammes av kreft, seleverkreft.
- Les mer omleversykdommer
Leveren er et organ som kantransplanteres. Det er samtidig et organ som i stor grad kan gjendanne seg selv.
Leveren i sagn og folketro
I den antikke medisinen var leveren ansett som ett av kroppens hovedorganer sammen medhjertet,hjernen ogmilten. Man trodde atvenene utgikk fra den. Hvert av de fire organene sto som representanter fornaturens grunnelementer: ild, jord, luft og vann. Leveren hørte ilden til. Dette ble illustrert i det greske sagnet omPrometeus, som ble straffet avZevs for å ha bragt ilden til menneskene. Han ble straffet ved å lenkes til et fjell mens en ørn kom og spiste av leveren hans.
I folketroen har utseendet på dyreleveren under slaktingen blitt brukt som spådomsorakel (hepatomanti). Den ble ansett som etmikrokosmos, hvor den høyre siden representerte det hjemlige, mens den venstre avspeilet omverdenen. Særlig var hestens lever ansett for å gi styrke, og den ble gjerne merket med et kors før den ble fortært. IHåkon den Godes saga hører vi om hvordan bøndene tvang kongen til å spise hestelever under et blot påMære. I eldre tider var det også en utbredt oppfatning at leveren var sete for både tankeliv og følelser. Denne troen kom til uttrykk i mange talemåter som er i bruk den dag i dag, som å værefrisk på leveren (i godt humør) ellersnakke rett fra leveren (si sin usminkede mening). Man trodde også at såkalte «leverflekker» kom av at barnet hadde fått blodsprut fra leveren på seg under slaktingen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
