kjevebrudd
Kjevebrudd, også kalt kjevefraktur, er et brudd i kjevebenet, entenunderkjeven(mandibula) elleroverkjeven(maxilla). Av og til omtales også brudd i andre deler av ansiktsskjelettet som kjevebrudd. Tilstanden er relativt vanlig og oppstår ettertraume mot kjevene, for eksempel etter vold, idrettsuhell eller fallulykker. Kjevebrudd kan gibitt- og funksjonsforstyrrelser, samt være kosmetisk skjemmende.
Overkjeven
Hodeskallen
Brudd i overkjeven klassifiseres etter den franske legen René Le Fort (1869–1951), som på bakgrunn av eksperimenter med lik beskrev typiske bruddmønstre etter traume. «Le Fort I» er en horisontal bruddlinje like over tannrøttene, mens «Le Fort II» og «Le Fort III» går høyere og omfatternesebenet ogkinnbena. I praksis vil overkjevebrudd ofte være kombinasjoner, men kan også følge mønstre som ikke er definert etter denne klassifikasjonen.
Underkjeven
Brudd i underkjeven kan skje langs hele knokkelen, men typiske bruddsteder er like underkjeveleddet vedcollum mandibula eller vedkjevevinkelen.
Diagnostikk og behandling
Kjevebrudd kan ofte diagnostiseres klinisk på grunn av smerte og at bittet ikke passer sammen.Røntgenundersøkelser ellerCT vil bekreftediagnosen. Behandling av kjevebrudd følger vanlige prinsipper vedbruddbehandling, det vil si å sette bruddet på plass og fiksere bruddendene i normal stilling. Dette kan gjøres ved hjelp av kjevelås, der tennene i over- og underkjeven låses sammen i tilhelingsperioden, eller ved såkaltosteosyntese, der bruddet fikseres med små plater og skruer.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
