kapillarer
Blodomløpet. Halvskjematisk fremstilling av mikrosirkulasjonen.
Kapillarer er kroppens minsteblodårer. De danner et finmasket nettverk mellomarteriolene ogvenolene i alle vev. I tillegg til å ledeblodet, er deres hovedoppgave å sørge forgassutvekslingen og passasjen av næringsstoffer mellom vevene og blodet.
Faktaboks
- Uttale
kapillarer
- Også kjent som
kapillærer
vasa capillaria
Oppbygning og typer
Kapillarene har et tverrsnitt på 5–15mikrometer, bare så vidt nok til at énrød blodcelle kan passere, og de er sjelden mer enn én millimeter lange. De består bare av et tyntendotelrør, festet til en basalmembran av proteiner. Utenpå ligger det spesielle celler (pericytter) som bidrar til å holde kapillarveggen stabil. I godt kapillarisert vev, for eksempel en fingertupp, kan det på én kvadratmillimeter passere 2000 kapillarer. Fast bindevev (ligamenter,sener) er derimot dårlig kapillarisert. Det finnes også kapillarfrie vev i kroppen, som for eksempelbruskvev.
Kontinuerlige kapillarer
Noen kapillarer er kontinuerlige, det vil si at endotelcellene ligger tett sammen (tight junctions), men ofte ikke helt fullstendig, slik at utvekslingen av molekylære stoffer kan skje i «sprekkene» mellom dem. Dessuten har cellenescytoplasma små blærer (vesikler) som kan føre stoffene gjennom celleveggen. Slike kapillarer finner vi imuskulaturen, ihjertet,huden,lungene og isentralnervesystemet.
Fenestrerte kapillarer
Det finnes også såkalte fenestrerte kapillarer (avlatinfenestra, 'vindu'). De har små åpninger eller porer i celleveggen som tillater gjennomgang av stoffer i større grad enn i kontinuerlige kapillarer. Slike finner vi i mage-tarmkanalen, inyrenesglomerulum-nøster og iendokrine (hormonproduserende) organer.
Sinusoider
Sinusoider er spesielle kapillarer med størrelumen og med åpninger i kapillarveggen og mellom cellene. De finner vi ileveren og ibeinmargen, og de tillater passasje av større molekyler og enkelte blodceller.
Regulering
Blodtrykket er lavt og blodstrømmens hastighet er svært lav i kapillarene. De kan holdes åpne og lukket etter behov gjennom en spesiell mekanisme i arteriolegrenens forbindelse med venolen (metarteriole). Rundt de kapillareanastomosegrenene er det glattlukkemuskulatur, såkalt prekapillærsfinkter.
Dersom alle kapillarene var åpne samtidig, ville de romme hele kroppens blodmengde, men vanligvis befinner bare 10–15 prosent av blodmengden seg i kapillarområdene.
Navn
Den hyppig brukte formen «kapillærer» er dansk, og skyldes en foreldet overlevering fra vår første norske anatomilærebok: Gustav Adolf Guldbergs «Grundtræk af menneskets anatomi» fra 1893, som fulgte datidens rettskriving.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
