innsprøyting
Man kan sprøyte inn i:
- overhuden (intrakutan)
- underhuden (subkutan)
- muskulaturen (intramuskulær)
- lymfeårene
- blodårene
- venene (intravenøs innsprøyting)
- arteriene (intraarteriell innsprøyting)
- ledd (intraartikulær innsprøyting)
- ryggmargskanalen (intraspinal innsprøyting)
- hjertets hulrom (intrakardial innsprøyting)
I spesielle tilfeller kan man også sprøyte inn i kroppensorganer og hulrom. Innsprøyting brukes ved innføring av diagnostiske midler, for eksempelkontrastmiddel vedrøntgenundersøkelse,vaksiner,smertestillende,bedøvende og hjertestimulerende midler,antibiotika ogblodfortynnende midler.
Innsprøyting av større væskemengder under huden eller i årene kalles gjerne 'infusjon'.
Les mer i Store norske leksikon
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (2005-2007):innsprøyting iStore medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/innspr%C3%B8yting
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
