Infusjon er innføring av væske direkte iblodet gjennom enkanyle som settes i envene. Infusjoner settes gjerne i vener på underarm, håndrygg eller fot/ankel. Væsken kan også settes inn i større, sentrale vener inne i kroppen.

Væsken må væresteril og ikke inneholde feberfremkallende stoffer (pyrogener). Videre er det viktig at den har tilnærmet samme surhetsgrad og ideelt sett tilnærmet sammeosmotiske trykk som blodet. I sentrale vener kansvært konsentrerte løsninger gis langsomt, og også i perifere vener gis ofte væsker med større osmotisk trykk enn blodet.

Væsken kan være tilsatt legemidler, for eksempel tilføres mangecellegifter ved intravenøs infusjon, eller den kan inneholdenæringsstoffer, for eksempel kan man ernære bevisstløse pasienter på den måten, såkaltparenteral ernæring. Ved intravenøs infusjon kan man få tilført ganske store væskemengder (flere liter), men det kan ta relativt lang tid, opptil flere timer.