Cellene i immunsystemet kalleshvite blodceller (leukocytter). Det finnes flere typer hvite blodceller. Hver type har egne virkemåter i bekjempelse av ulike typer smittestoffer. Cellene kan virke uavhengig eller i samspill med andre celler og stoffer i blodet i forbindelse med bekjempelse av smittestoffer. Alle hvite blodceller utvikles frahematopoietiskestamceller ibeinmargen.

Ulike typer hvite blodceller:

• Lymfocytter er en viktig del av det ervervede immunforsvaret og deles inn iB- ogT-lymfocytter avhengig av hvor de modnes, samtNK-celler
• Makrofager er del av det medfødte immunforsvaret
• Granulocytter er del av det medfødte immunforsvaret og deles inn inøytrofile,basofile ogeosinofile
• Mastceller
• Dendrittiske celler

Enkelte organer regnes som deler av immunsystemet og kan deles i primære og sekundære immunologiske organer. I de primære immunologiske organene utvikles og modnes lymfocyttene. De primære immunologiske organene erbeinmarg ogthymus. I beinmargen modnes B-lymfocytter. I thymus modnes T-lymfocytter.

I de sekundære immunologiske organene aktiveres immunresponser mot smittestoffer. De sekundære immunologiske organene erlymfeknuter,milten,mandlene ogPeyers plakk i tarmveggen.

Immunstoffene er mange forskjellige løselige proteiner i immunsystemet og er uunnværlige i bekjempelse av smittestoffer. De finnes i blodet, i vevsvæsker og i sekreter somspytt,tårer og fordøyelsesvæsker. Mange av immunstoffene utskilles av ulike typer hvite blodceller mens andre utskilles av celler som normalt ikke regnes som del av immunsystemet, som for eksempelepitelceller ogleverceller.

Hovedgrupper immunstoffer:

• Antistoffer er «Y»-formede proteiner som kan nøytralisere smittestoffer og merke dem forfagocytose.
• Komplementsystemet er en serie proteiner i blodet som kan aktiveres i en kaskadereaksjon og kan føre til at smittestoffene ødelegges direkte eller aktivere og rekrutterefagocytter.
• Akuttfaseproteiner er proteiner som produseres ileveren ved betennelsesreaksjoner, spesielt ved bakterieinfeksjoner.
• Cytokiner er immunsystemets signal- og kommunikasjonsstoffer som utskilles fra mange forskjellige celletyper og kan påvirke virkemåten til andre celler.
• Antimikrobiellepeptider er stoffer som kan binde til, smelte inn i og ødelegge bakterierscellemembraner. Disse peptidene har en vannløselig og en fettløselig del.

Immunsystemet stimuleres til aktivitet ved kontakt med smittestoffer som har kommet på innsiden av hud og slimhinner. Makrofager, dendrittiske celler og mastceller er alltid til stede i disse vevene og vil som regel være de første cellene fra immunsystemet som kommer i kontakt med smittestoffene.

Disse hvite blodcellene uttrykker en type reseptorer,toll-like reseptorer, som gjenkjenner konserverte strukturer på smittestoffer. Binding til disse strukturene stimulerer immuncellene til å produsere cytokiner som videre stimulerer til en lokal betennelsesreaksjon (se ovenfor). Også andre immunceller blir aktivert i både medfødt og ervervet immunitet som til sammen deltar i bekjempelse av infeksjonen.

Immunsystemet kan oppdage og reagere mot kreftceller. For eksempel kan NK-celler binde proteiner som uttrykkes på kreftceller, men ikke på normale celler. T-celler og antistoffer kan binde strukturer som dannes som følge avmutasjoner i kreftcellene. Immunresponser mot kreft er ofte ineffektive fordi varianter av kreftceller kan utvikles som kan omgå eller undertrykke angrep fra immunsystemet.

Immunsystemet kan reagere mottransplantert vev når vevet stammer fra andre mennesker. Immunsystemet, og spesielt ervervet immunitet, er nøye tilpassetvevstypen i det individet det er i og vil reagere mot vev fra andre individer som har ulik vevstype. Uten utredning forvevstypeforlikelighet mellom mottaker og donor, og bruk avimmundempende behandling, vil immunsystemet avstøte det transplanterte vevet.

• Les mer omvevstypeforlikelighet ogavstøtningsreaksjon.

De vanligste uønskede immunresponsene erallergi ogautoimmune reaksjoner. Ved allergi lager immunsystemet en immunrespons mot et stoff som ellers er ufarlig, for eksempelpollen. Autoimmunitet er når immunsystemet feilaktig angriper eget vev.

• Les mer omautoimmune sykdommer.

Enkelte typer hvite blodceller er spesielt egnet til å «spise» fremmedlegemer og smittestoffer. Denne prosessen kallesfagocytose og cellene som gjør dette kallesfagocytter. De viktigste fagocyttene er makrofager og nøytrofile granulocytter. De kan ta opp store mengder smittestoffer, spesielt bakterier, drepe og bryte dem ned inne i cellen. Antistoffer kan gjøre fagocytosen mer effektiv.

• Les mer omfagocytose.

To typer hvite blodceller,CD8 cytotoksiske T-celler ogNK-celler, kan drepe kroppsegne celler som er infiserte med smittestoffer. De kan også drepe kreftceller.

Nøytralisering er å fysisk blokkere virkemåten til smittestoffer og gifter medantistoff. For eksempel kan virus hindres i å infisere kroppens celler hvis det er bundet antistoffer tilreseptorer viruset bruker til dette formål. Tilsvarende kan antistoffer nøytralisere giftstoffer og hindre bakterier i å kolonisere tarmepitel.

Immunsystemet kan direkte angripecellemembranen på smittestoffer, spesielt bakterier. Dette kallesbakteriolyse. Både komplementproteiner ogantimikrobiellepeptider kan gjøre dette på forskjellige måter.

• Les mer ombakteriolyse.

Ved infeksjon strømmer hvite blodceller og immunstoffer til infeksjonsstedet i store mengder. Dette er en betennelsesreaksjon, og den er svært viktig for å bekjempe infeksjoner.

• Les mer ombetennelse.

Hvite blodceller kan bevege seg mot gradienter av stoffer avgitt fra smittestoffer ellercytokiner utskilt fra andre hvite blodceller. For eksempel vil fagocytter brukekjemotakse til å finne frem til infiserte vev og til å finne smittestoffer i vevet. Kjemotakse er også viktig for organisering av celler i immunologiske organer og for interaksjon mellom hvite blodceller.

• Les mer omkjemotakse.

Medfødt immunitet er førstelinjeforsvaret mot smittestoffer. Det aktiveres innen minutter etter første kontakt med smittestoffer og kan stoppe infeksjonen, eller holde den i sjakk i påvente av ervervet immunitet som er mer slagkraftig.

Ervervet immunitet er sterkere enn medfødt, men trenger flere dager etter første kontakt med smittestoffer før det gjør seg gjeldende. Da vil utvalgte B- og T-celler ha modnet og formert seg vedcelledeling til en sterk og fokusert immunrespons som er nøye tilpasset smittestoffet. En annen viktig egenskap i ervervet immunitet er immunologisk hukommelse; Det kan reagere raskere og kraftigere ved senere infeksjoner med samme smittestoff. Dette er grunnlaget forvaksinering.

Vaksinering brukes til å etablere immunitet mot et smittestoff slik at en er beskyttet mot sykdom ved senere kontakt med smittestoffet.

• Les mer omvaksinering.

Immunterapi er behandling av sykdom ved å påvirke immunsystemet. For eksempel kan forskjellige former for immunterapi brukes til å stimulere til sterkere immunresponser motkreft, dempe autoimmunitet og motvirke immunresponser forbundet medallergi.

• Les mer omimmunterapi.