hypofysen

Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).


Hypofysen. Skjematisk fremstilling av hypofysens produksjon og regulering av vasopressin eller antidiuretisk hormon (ADH). Det dannes hovedsakelig i kjernen nucleus supraopticus i hypothalamus, og kommer ved aksonal transport til hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Ved adekvate stimuli frigis hormonet og går over i kapillarene. Reabsorpsjon av vann fra nyrenes distale tubuli og samlerør gjør at urinmengden avtar, slik at organismen «sparer» på vannet. Syntesen og utskillelsen av hormonet reguleres av bestemte faktorer, slik som plasmakonsentrasjonen og blodvolumet, som kontrolleres av osmoreseptorene og trykkreseptorene.
Hypofysen er enhormonproduserendekjertel på undersiden avhjernen, omtrent på størrelse med en fingertupp. Hypofysen står under kontroll avhypothalamus, beliggende like over, og kontrollerer flere av kroppens viktigstehormoner.
Anatomi
Hypofysen er forbundet til hjernen med hypofysestilken (infundibulum), og ligger like underhypothalamus og baksynsnervekrysningen. Hypofysestilken går gjennom den faste bindevevshinnen som omslutter hjernen,dura mater. Hypofysen ligger godt beskyttet i en benet grop på skallebasis kaltsella turcica, eller tyrkersadelen på norsk.
Hypofysen består av to deler ellerlapper. Den fremre lappen, kjertelhypofysen (adenohypofysen), stammer utviklingsmessig fraepitelet i fremre del avsvelget, kalt Rathkes pose. Den bakre lappen, nevrohypofysen, er mindre og er utviklingsmessig en del av hypothalamus.
Forlappen
Forlappen (adenohypofysen) består av flere ulike typer av kjertelceller som alle utgår fra fellesstamcellerekke. Hver type skiller ut sitt spesielle hormon. Disse erpeptider ellerglykoproteiner. De ulike hormonene har ulike effekter og benevnes stort sett etter de organene de virker på.
Thyreotrope celler
Celler som skiller utthyreoideastimulerende hormon (TSH) (engelsk: thyrotrophs) utgjør rundt ti prosent av cellene i forlappen. TSH stimulerer produksjonen og utskillelsen av hormonet thyroksin (T4) fraskjoldbruskkjertelen. T4 stimulererstoffskiftet i alle kroppens celler.
- Les mer omskjoldbruskkjertelhormoner
Somatotrope celler
Somatotrope cellerskiller utveksthormon (somatotropin, VH) og står for rundt 50 prosent av hypofysens volum. Somatotrope celler ligger vesentlig lateralt på begge sider i hypofysen. VH er et overordnet hormon i reguleringen av veksten i alle kroppens organer. Effekten av VH er dels direkte, men i vesentlig grad også indirekte og formidles vialeveren hvor VH stimulerer til produksjon avinsulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1, tidligere kalt somatomedin). VH og IGF-1 har, i tillegg til å stimulere til vekst av celler og organer, viktige funksjoner i regulering av kroppensforbrenning, ved at VH frigjørfettsyrer og IGF-1 har insulinlignende effekter.
- Les mer omveksthormon
Kortikotrope celler
Kortikotrope celler skiller ut adrenokortikotropt hormon (ACTH), som stimulerer sekresjonen av hormonet kortisol frabinyrebarken. Kortikotrope celler ligger sentralt i hypofysen og utgjør 15–20 prosent av forlappens celler.
- Les mer omACTH
Gonadotrope celler
Gonadotrope cellerskiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH) ogluteiniserende hormon (LH), som sammen styrer produksjon avkjønnshormoner hos både menn og kvinner. Gonadotrope celler ligger spredt i hele hypofysens forlapp og utgjør 10–15 prosent av forlappens celler. FSH stimulerer, som navnet sier, utviklingen avfollikler ieggstokkene hos kvinner ogspermieproduksjon hos menn. LH fremkallereggløsning og dannelse avdet gule legemet ieggstokkene hos kvinner, og stimulerer produksjonen avkjønnshormoner både hos kvinner og menn.
Laktotrope celler
Laktotrope celler ligger spredt i hypofysen og står for 10–25 prosent av alle cellene i forlappen. Cellene vokser betydelig isvangerskapet og dette forklarer hvorfor hypofysen kan doble størrelsen under graviditet. Laktotrope celler skiller utprolaktin, som stimulerer melkeproduksjon hos kvinner. Høye nivåer av prolaktin hemmer utskillelsen av LH og FSH både hos kvinner og menn.
- Les mer omprolaktin
Andre celletyper i hypofysens forlapp
Celler i hypofysens forlapp som ikke skiller ut hormoner kalles null-celler. Disse representerer ikke-differensierte forstadier til hormonproduserende celler. Enkelte celler kan skille ut både prolaktin og VH og kalles mammosomatotrope celler.
Overordnet kontroll av forlappen
Den overordnede kontrollen med frigjøringen av hormonene fra forlappen ligger i stor grad ihypothalamus. Fra hypothalamus utskilles en rekke frigjøringsfaktorer (engelsk:releasing factors, RF; også kalt frigjøringshormoner). Disse transporteres til forlappen via et spesielt nett avkapillarer (det hypofysære portåresystem). Av de mest kjente frigjøringsfaktorene er fire aktiverende og to hemmende.
Aktiverende
- Veksthormonfrigjørende hormon(GHRH) (engelsk:Growth hormone releasing hormone), som stimulerer VH-produserende celler.
- ACTH-frigjørende hormon (CRH) (engelsk: Corticotropin releasing factor), som stimulerer ACTH-produserende celler.
- Gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) (engelsk: Gonadotropin releasing factor), som stimulerer LH- og FSH-produserende celler.
- Thyreotropinfrigjørende hormon (TRH)(engelsk: Thyrotropic releasing hormone), som stimulerer TSH-produserende celler.
Hemmende
- Dopamin, som hemmer prolaktinproduserende celler, og kan også hemme VH- og ACTH-produserende celler
- Somatostatin, som hemmer ACTH-, VH- og TSH-produserende celler
Det finnes en lang rekke av andre mer eller mindre godt undersøkte signalsubstanser som regulerer hypofysens aktivitet. I tillegg blir sekresjonen av forlappshormoner kontrollert av mengden av hormoner produsert i deres målorganer, såkalt negativ tilbakekoblingskontroll («feedback»-kontroll). Tilbakekoblingen påvirker frigjøringen av både de stimulerende hormonene fra hypofysen og på frigjøringshormonene fra hypothalamus. Effekten er å stabilisere hormonmengdene iblodet.
Baklappen
Baklappen kalles også nevrohypofysen. Hormonene som frigjøres fra baklappen produseres av cellegrupper som ligger lenger baktil i hypothalamus. Hormonene produseres av nervecellelegemene og transporteres i deres utløpere (aksoner) ned til baklappen, hvor de lagres og frigjøres etter behov.
Det er to hormoner fra hypothalamus som utskilles fra baklappen:ADH (antidiuretisk hormon) ogoksytocin.
ADH
Antidiuretisk hormon (ADH), også kalt vasopressin, har to hovedfunksjoner: ADH fører til øktreabsorpsjon av vann inyrene, og får de minste arteriene (arteriolene) til å trekke seg sammen (vasokonstriksjon). Dette gjør atperifer vaskulær motstand øker ogblodtrykket stiger. Inyrene fører ADH til at mindre blod blir filtrert og at vanntapet reduseres ved økt reabsorpsjon.
ADH-utskillelsen reguleres i hypothalamus, hvor spesielle celler (osmoreseptorer) måler vannkonsentrasjonen i vevsvæsken. Når saltkonsentrasjonen stiger (dehydrering), aktiveres osmoreseptorene, ADH frigjøres og nyrene sparer på vannreservene. Dette er en viktig mekanisme i kroppens salt- og væskebalanse.
ADH-frigjøring kan også utløses av reseptorer i desentrale venene etter blodtap. Dersom blodtrykket faller kan ADH forholdsvis raskt utløse kompensatorisk karkontraksjon, en effekt som er bakgrunnen for den alternative benevnelsenvasopressin.
Hvis evnen til å skille ut ADH ødelegges av en sykdomsprosess, øker urinvolumet omtrent til det tidobbelte. Tilstanden kallesdiabetes insipidus. Økt ADH-utskillelse sees vedSIADH-syndrom.
- Les mer omADH
Oksytocin
Oksytocin virker kraftig stimulerende på muskulaturen ilivmoren, spesielt sent isvangerskapet og underfødsel. Frigjøringen av oksytocin stimuleres fra sensoriske reseptorer i fødselsveien underfødselen og bidrar til å opprettholde styrken påfødselsriene. Det gis også som medikament under fødsel for å styrke riene og fremskynde fødselen, og for å stoppe blødning om livmoren ikke trekker seg sammen etter fødsel. Oksytocin frigjøres også av barnets suging underamming og øker melkeutskillelsen.
- Les mer omoksytocin
Sykdommer og skader
Symptomene i forbindelse med sykdommer i hypofysen skyldes endringer i utskillelsen av ett eller flere av hypofysehormonene, eller at en godartet svulst i hypofysen (hypofyseadenom) trykker påsynsnervene og gir synsproblemer oghodepine.Hypofysesvikt kan oppstå etter operasjoner i eller nær hypofysen. Andre årsaker til sykdommer i hypofysen er sjeldne. Hypofysen ligger godt beskyttet oghodeskader vil derfor sjelden gi varighypofysesvikt. Hypofysesvikt etter fødsel (Sheehans syndrom), med mangel på et stort antall primære og sekundære hormoner, sees svært sjelden i dag.
Prolaktin
Høyt nivå avprolaktin kan skyldes en godartet svulst i hypofysen (prolaktinom), trykk mot hypofysestilken, medikamenter eller stress. For mye prolaktin vil gjøre at kvinner vil mistemenstruasjonen, mens menn vil miste seksuell lyst (libido) og i tillegg få andre symptomer på testosteronmangel. Melk i brystene (galaktoré) kan opptre hos begge kjønn.
Veksthormon og vekstforstyrrelser
Økt utskillelse av veksthormon (VH) kan skyldes små svulster med VH-produserende celler (adenomer). Opptrer sykdommen hos barn, kan den føre til kjempevekst (gigantisme), individer som kan bli opp mot 2,5 meter høye, men likevel være normaltproporsjonerte.
Oftere utvikles sykdommen først etter at den normalelengdeveksten er avsluttet. Pasientene får et karakteristisk utseende, og sykdomsbildet kallesakromegali. Ved denne tilstanden kommer det til en «pålagringsvekst»:knoklene blir tykkere,muskelmassen øker, og bindevev i lærhuden blir tykkere. Spesielt rammes hender, føtter, hake, nese og lepper.
Nedsatt VH-utskillelse fører til hypofysærveksthemning hos barn og ungdom, mens voksne kan oppleve seg energifattige.
TSH og stoffskiftet
Overproduksjon av TSH er svært sjeldent og fører til økt produksjon og frigjøring avskjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4. Dette fører til forhøyet hvilestoffskifte (hypertyreose) som ofte gir vekttap, varmefølelse, svette og rastløshet.
Nedsatt TSH-produksjon i hypofysen kan føre til nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon, og slike pasienter fårhypotyreose, et sykdomsbilde med nedsatt hvilestoffskifte, ofte ledsaget av frossenhet og tretthetsfølelse. Både hypotyreose og hypertyreose skyldes imidlertid oftere sykdommer i selve skjoldbruskkjertelen.
ACTH, Cushings syndrom og binyrebarksvikt
Overproduksjon av ACTH fører til overproduksjon avkortisol og gir syndrometCushings syndrom. Dette kjennetegnes avmuskelsvinn, fettansamling i ansikt, nakke og mage, tynn skjør hud med blødninger,benskjørhet,høyt blodtrykk, tap av menstruasjon og seksuallyst,diabetes og endret stemningsleie med sinne ogdepresjon.
Svikt i ACTH-produksjonen fører til binyrebarksvikt og gir et alvorlig sykdomsbilde som ligner på binyrebarksvikten vedAddisons sykdom med tretthet, vekttap, dårlig stressmestring oglavt blodtrykk.
FSH, LH og seksualfunksjoner
Overproduksjon av hypofysegonadotropinene FSH og LH er svært sjelden, mens svikt i produksjonen vil føre til forstyrrelser i seksualfunksjoner. Kvinner vil mistemenstruasjonen, mens menn vil miste seksuell lyst (libido) og i tillegg få andre symptomer på testosteronmangel med redusert muskelstyrke og senket stemningsleie.
ADH og reabsorpsjon av vann
Svikt i nevrohypofysens hormoner (baklappssvikt) er mindre vanlig. Det kan sees etter operasjoner for hypofysesvulster (hypofyseadenomer) eller opptre spontant og uten kjent forklaring (idiopatisk). Mangel på antidiuretisk hormon (ADH) fører tildiabetes insipidus. Nyrenes evne til å reabsorbere vann blir da dramatisk redusert. Pasientene skiller ut over ti liter urin i døgnet (polyuri) og må drikke tilsvarende volum vann (polydipsi). Den samtidige mangelen på oksytocin har liten betydning.
Økt utskillelse av ADH sees vedSIADH-syndrom, som blant annet kan skyldessmåcellet lungekreft.
Synsutfall
Hypofysesvulster vil også, ved sin vekst, affisere nabostrukturer rent mekanisk.Synsnervekrysningen er mest aktuell, og dette fører til karakteristiske synsforstyrrelser med tap av sidesynet (hemianopsi) som ofte vil opptre til begge sider (bitemporal hemianopsi). Trykk direkte på synsnervene som går fra hvert øye, kan gi sentralt synstap.
Behandling

Hypofysesykdommer behandles enten med medisiner som hemmer den hormonelle overproduksjonen, eller ved å tilføre de hormonene som mangler (hypofysesvikt).Hypofyseadenomer som truer synet, eller der en ikke får kontroll over den hormonelle overproduksjonen, kan opereres, ofte ved bruk avtranssfenoidal kirurgi (kirurgisk tilgang til hypofysen vianesen ognesebihulen).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (7)
skrevSigrid Trygsland
skrevRoy Martin Pedersen
skrevNikolai Flaaen
svarteMarianne L. Smebye
skrevPer Holck
Kunne det under "etymologi" tilføyes at ordet ble i 1786 konstruert av den tyske anatomen Samuel Thomas Sömmerring (1755-1830)?
svarteHalvard Hiis
Hei, Per. Takk for kommentaren. Informasjonen du kommer med kan godt være med i et eget avsnitt om historikk. Dessverre ser jeg ikke at det tilfører så mye i etymologifeltet. Hilsen Halvard
skrevSigmund Inge Jarnang
Jan K S Jansen, det er godt skrevet, og ikke minst pedagogisk og forståelig selv for en "amatør" som meg. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Tusen takk.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forHypofysen og hypothalamus
