Celler som skiller utthyreoideastimulerende hormon (TSH) (engelsk: thyrotrophs) utgjør rundt ti prosent av cellene i forlappen. TSH stimulerer produksjonen og utskillelsen av hormonet thyroksin (T₄) fraskjoldbruskkjertelen. T₄ stimulererstoffskiftet i alle kroppens celler.

• Les mer omskjoldbruskkjertelhormoner

Somatotrope cellerskiller utveksthormon (somatotropin, VH) og står for rundt 50 prosent av hypofysens volum. Somatotrope celler ligger vesentlig lateralt på begge sider i hypofysen. VH er et overordnet hormon i reguleringen av veksten i alle kroppens organer. Effekten av VH er dels direkte, men i vesentlig grad også indirekte og formidles vialeveren hvor VH stimulerer til produksjon avinsulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1, tidligere kalt somatomedin). VH og IGF-1 har, i tillegg til å stimulere til vekst av celler og organer, viktige funksjoner i regulering av kroppensforbrenning, ved at VH frigjørfettsyrer og IGF-1 har insulinlignende effekter.

• Les mer omveksthormon

Kortikotrope celler skiller ut adrenokortikotropt hormon (ACTH), som stimulerer sekresjonen av hormonet kortisol frabinyrebarken. Kortikotrope celler ligger sentralt i hypofysen og utgjør 15–20 prosent av forlappens celler.

• Les mer omACTH

Gonadotrope cellerskiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH) ogluteiniserende hormon (LH), som sammen styrer produksjon avkjønnshormoner hos både menn og kvinner. Gonadotrope celler ligger spredt i hele hypofysens forlapp og utgjør 10–15 prosent av forlappens celler. FSH stimulerer, som navnet sier, utviklingen avfollikler ieggstokkene hos kvinner ogspermieproduksjon hos menn. LH fremkallereggløsning og dannelse avdet gule legemet ieggstokkene hos kvinner, og stimulerer produksjonen avkjønnshormoner både hos kvinner og menn.

• Les mer omFSH ogLH

Laktotrope celler ligger spredt i hypofysen og står for 10–25 prosent av alle cellene i forlappen. Cellene vokser betydelig isvangerskapet og dette forklarer hvorfor hypofysen kan doble størrelsen under graviditet. Laktotrope celler skiller utprolaktin, som stimulerer melkeproduksjon hos kvinner. Høye nivåer av prolaktin hemmer utskillelsen av LH og FSH både hos kvinner og menn.

• Les mer omprolaktin

Celler i hypofysens forlapp som ikke skiller ut hormoner kalles null-celler. Disse representerer ikke-differensierte forstadier til hormonproduserende celler. Enkelte celler kan skille ut både prolaktin og VH og kalles mammosomatotrope celler.

• Veksthormonfrigjørende hormon(GHRH) (engelsk:Growth hormone releasing hormone), som stimulerer VH-produserende celler.
• ACTH-frigjørende hormon (CRH) (engelsk: Corticotropin releasing factor), som stimulerer ACTH-produserende celler.
• Gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) (engelsk: Gonadotropin releasing factor), som stimulerer LH- og FSH-produserende celler.
• Thyreotropinfrigjørende hormon (TRH)(engelsk: Thyrotropic releasing hormone), som stimulerer TSH-produserende celler.

• Dopamin, som hemmer prolaktinproduserende celler, og kan også hemme VH- og ACTH-produserende celler
• Somatostatin, som hemmer ACTH-, VH- og TSH-produserende celler

Det finnes en lang rekke av andre mer eller mindre godt undersøkte signalsubstanser som regulerer hypofysens aktivitet. I tillegg blir sekresjonen av forlappshormoner kontrollert av mengden av hormoner produsert i deres målorganer, såkalt negativ tilbakekoblingskontroll («feedback»-kontroll). Tilbakekoblingen påvirker frigjøringen av både de stimulerende hormonene fra hypofysen og på frigjøringshormonene fra hypothalamus. Effekten er å stabilisere hormonmengdene iblodet.

Antidiuretisk hormon (ADH), også kalt vasopressin, har to hovedfunksjoner: ADH fører til øktreabsorpsjon av vann inyrene, og får de minste arteriene (arteriolene) til å trekke seg sammen (vasokonstriksjon). Dette gjør atperifer vaskulær motstand øker ogblodtrykket stiger. Inyrene fører ADH til at mindre blod blir filtrert og at vanntapet reduseres ved økt reabsorpsjon.

ADH-utskillelsen reguleres i hypothalamus, hvor spesielle celler (osmoreseptorer) måler vannkonsentrasjonen i vevsvæsken. Når saltkonsentrasjonen stiger (dehydrering), aktiveres osmoreseptorene, ADH frigjøres og nyrene sparer på vannreservene. Dette er en viktig mekanisme i kroppens salt- og væskebalanse.

ADH-frigjøring kan også utløses av reseptorer i desentrale venene etter blodtap. Dersom blodtrykket faller kan ADH forholdsvis raskt utløse kompensatorisk karkontraksjon, en effekt som er bakgrunnen for den alternative benevnelsenvasopressin.

Hvis evnen til å skille ut ADH ødelegges av en sykdomsprosess, øker urinvolumet omtrent til det tidobbelte. Tilstanden kallesdiabetes insipidus. Økt ADH-utskillelse sees vedSIADH-syndrom.

• Les mer omADH

Oksytocin virker kraftig stimulerende på muskulaturen ilivmoren, spesielt sent isvangerskapet og underfødsel. Frigjøringen av oksytocin stimuleres fra sensoriske reseptorer i fødselsveien underfødselen og bidrar til å opprettholde styrken påfødselsriene. Det gis også som medikament under fødsel for å styrke riene og fremskynde fødselen, og for å stoppe blødning om livmoren ikke trekker seg sammen etter fødsel. Oksytocin frigjøres også av barnets suging underamming og øker melkeutskillelsen.

• Les mer omoksytocin

Høyt nivå avprolaktin kan skyldes en godartet svulst i hypofysen (prolaktinom), trykk mot hypofysestilken, medikamenter eller stress. For mye prolaktin vil gjøre at kvinner vil mistemenstruasjonen, mens menn vil miste seksuell lyst (libido) og i tillegg få andre symptomer på testosteronmangel. Melk i brystene (galaktoré) kan opptre hos begge kjønn.

Økt utskillelse av veksthormon (VH) kan skyldes små svulster med VH-produserende celler (adenomer). Opptrer sykdommen hos barn, kan den føre til kjempevekst (gigantisme), individer som kan bli opp mot 2,5 meter høye, men likevel være normaltproporsjonerte.

Oftere utvikles sykdommen først etter at den normalelengdeveksten er avsluttet. Pasientene får et karakteristisk utseende, og sykdomsbildet kallesakromegali. Ved denne tilstanden kommer det til en «pålagringsvekst»:knoklene blir tykkere,muskelmassen øker, og bindevev i lærhuden blir tykkere. Spesielt rammes hender, føtter, hake, nese og lepper.

Nedsatt VH-utskillelse fører til hypofysærveksthemning hos barn og ungdom, mens voksne kan oppleve seg energifattige.

Overproduksjon av TSH er svært sjeldent og fører til økt produksjon og frigjøring avskjoldbruskkjertelhormonene T₃ og T₄. Dette fører til forhøyet hvilestoffskifte (hypertyreose) som ofte gir vekttap, varmefølelse, svette og rastløshet.

Nedsatt TSH-produksjon i hypofysen kan føre til nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon, og slike pasienter fårhypotyreose, et sykdomsbilde med nedsatt hvilestoffskifte, ofte ledsaget av frossenhet og tretthetsfølelse. Både hypotyreose og hypertyreose skyldes imidlertid oftere sykdommer i selve skjoldbruskkjertelen.

Overproduksjon av ACTH fører til overproduksjon avkortisol og gir syndrometCushings syndrom. Dette kjennetegnes avmuskelsvinn, fettansamling i ansikt, nakke og mage, tynn skjør hud med blødninger,benskjørhet,høyt blodtrykk, tap av menstruasjon og seksuallyst,diabetes og endret stemningsleie med sinne ogdepresjon.

Svikt i ACTH-produksjonen fører til binyrebarksvikt og gir et alvorlig sykdomsbilde som ligner på binyrebarksvikten vedAddisons sykdom med tretthet, vekttap, dårlig stressmestring oglavt blodtrykk.

Overproduksjon av hypofysegonadotropinene FSH og LH er svært sjelden, mens svikt i produksjonen vil føre til forstyrrelser i seksualfunksjoner. Kvinner vil mistemenstruasjonen, mens menn vil miste seksuell lyst (libido) og i tillegg få andre symptomer på testosteronmangel med redusert muskelstyrke og senket stemningsleie.

Svikt i nevrohypofysens hormoner (baklappssvikt) er mindre vanlig. Det kan sees etter operasjoner for hypofysesvulster (hypofyseadenomer) eller opptre spontant og uten kjent forklaring (idiopatisk). Mangel på antidiuretisk hormon (ADH) fører tildiabetes insipidus. Nyrenes evne til å reabsorbere vann blir da dramatisk redusert. Pasientene skiller ut over ti liter urin i døgnet (polyuri) og må drikke tilsvarende volum vann (polydipsi). Den samtidige mangelen på oksytocin har liten betydning.

Økt utskillelse av ADH sees vedSIADH-syndrom, som blant annet kan skyldessmåcellet lungekreft.

Hypofysesvulster vil også, ved sin vekst, affisere nabostrukturer rent mekanisk.Synsnervekrysningen er mest aktuell, og dette fører til karakteristiske synsforstyrrelser med tap av sidesynet (hemianopsi) som ofte vil opptre til begge sider (bitemporal hemianopsi). Trykk direkte på synsnervene som går fra hvert øye, kan gi sentralt synstap.