Hormonutskillelsen fra den enkelte kjertel reguleres vanligvis via såkaltnegativ tilbakekobling. Det innebærer at en økning i konsentrasjonen av et hormon i blodet vil dempe produksjon og utskillelse av dette hormonet fra kjertelen. Tilsvarende vil en lav konsentrasjon av hormonet stimulere kjertelen til å produsere mer hormon.

Mekanismen med negativ tilbakekobling er en av de viktigste måtene hormonsystemet regulerer mengden hormoner i blodet på. Hvis man tilfører hormoner som legemiddel, vil den negative tilbakekoblingen gjøre at kroppens egen kjertel produserer mindre av hormonet som blir tilført. Dette kan for eksempel skje hvis man får behandling medkortison.

Sykdommer som fører til redusert hormonproduksjon, vil øke dannelsen av det overordnede stimulerende hormonet. Motsatt vil sykdommer som gir økt hormonproduksjon, hemme produksjonen av det stimulerende hormonet. Man kan finne ut av hvilken hormonproduserende kjertel som har blitt rammet av sykdom ved å måle konsentrasjonen av hormoner og deres stimulerende hormoner i blodet. For eksempel vil sykdommer som fører til atskjoldbruskkjertelen reduserer produksjonen avtyroksin, føre til økt konsentrasjon i blodet av tyreoideastimulerende hormon (TSH) fra hypofysens forlapp.

De viktigste endokrine kjertler hos mennesket er:

• hypothalamus
• hypofysen
• thyreoidea (skjoldbruskkjertelen)
• parathyreoidea (biskjoldbruskkjertelen)
• binyrene
• Langerhans' øyer ibukspyttkjertelen
• eggstokkene
• testiklene
• morkaken

De enkelte hormonene virker ikke alene, men fungerer sammen med flere andre i det som kallesdet endokrine system.

Noen hormoner kallestropiske. Disse har som eneste oppgave å regulere produksjon og sekresjon av et annet hormon. Et eksempel på dette erTSH (tyreoideastimulerende hormon). Dette dannes ihypofysens forlapp på undersiden av hjernen. TSH regulerer utskillelsen av stoffskiftehormoner (tyroksin) fraskjoldbruskkjertelen.

Tyroksin er igjen et eksempel på etikke-tropisk hormon. Det virker på de fleste celler i kroppen og økerstoffskiftet,varmeproduksjonen og oksygenopptaket i cellene.

Noen endokrine kjertler produserer flere ulike hormoner. Et eksempel erhypofysens forlapp som produserer seks forskjellige hormoner. Det finnes også noen hormoner som lages av mange forskjellige typer kjertler. For eksempel produserer bådehypothalamus i hjernen ogbukspyttkjertelen det veksthormonhemmende hormonetsomatostatin.

Ett enkelt hormon kan ha flere forskjellige virkninger avhengig av hvilke målorganer eller målceller det stimulerer. Vasopressin (ADH) er et eksempel på dette. ADH økernyrenes gjenopptak av vann og setter i gang en sammentrekning (vasokonstriksjon) av glatte muskler iarteriolene. Denne dobbelteffekten er hensiktsmessig ved akuttblodtrykksfall, for eksempel etter enblødning. Hormonet gjør da at kroppen ikke taper mer vann gjennom urin, og at blodet samles i kroppens storearterier. På denne måten opprettholdesblodtrykket.

Én enkelt målcelle kan også påvirkes av flere ulike hormoner. Noenceller har mange forskjellige hormonreseptorer og kan derfor justere hormonvirkningene.

Selv om en celle bare skulle ha én type hormonreseptor, kan flere forskjellige signalveier inni cellen bli aktivert. Hormonet kan kalles budbringer nummer én, mens det signalstoffet som dannes inni cellen kalles ensekundær budbringer.

Syklisk AMP (cAMP) er en veldig vanlig sekundær budbringer. En annen erkalsiumioner som frigjøres fra egne lagre inni cellen. Kalsiumioner er blant annet viktig som sekundær budbringer i muskelceller. Mange av detaljene om hvordansignalformidling inni cellene foregår er ukjent.

Den største gruppen hormoner erpeptidhormoner. Det kan væreproteiner,glykoproteiner ellerpolypeptider. Eksempler på slike hormoner erveksthormon,insulin ogantidiuretisk hormon.

En annen gruppe ersteroidhormoner, som dannes avsteroider. Eksempler eraldosteron,østrogener ogtestosteron.

En tredje gruppe hormoner har utgangspunkt i aminosyrentyrosin. Eksempler ertyroksin ogadrenalin.

Man kan lage flere proteinhormoner ved hjelp avrekombinant DNA-teknologi.

Steroidhormonene er fettløselige. Slike hormoner frigjøres så fort kjertelcellene har laget dem. De andre hormontypene lagres først i små blærer (vesikler) før de frigjøres. Disse hormonene slippes ut av cellen gjennom en transportmåte som kalleseksocytose.

De forskjellige hormongruppene transporteres til dels fritt i blodet og til dels bundet til spesielletransportproteiner. Det er bare hormonene som transporteres fritt som er biologisk aktiv, det vil si at de kan stimulere reseptorer på celler.

Halveringstiden varierer fra noen få minutter (peptider) til et par dager.

Peptidhormoner går vanligvis ikke gjennom cellemembraner, men bindes til spesifikkereseptorer på cellens overflate. Det samme gjelder for adrenalin. Når et hormon har bundet seg til et hormon, blir et enzym som er bundet til cellemembranen aktivert via et såkaltG-protein i cellemembranen. Dette aktiverte enzymet vil i sin tur stimulere produksjon av én eller fleresekundære budbringere, for eksempelcAMP,cGMP ellerinositol. De sekundære budbringerne stimulerer direkte eller indirekteproteinkinaser som så regulerer spesifikke prosesser inni cellen.

Steroidhormonene fungerer på en annen måte. Ettersom de er fettløselige kan de krysse cellemembranen og komme seg direkte inn i cellekjernen og binde seg til reseptorer inni cellen. Effekten er en genaktivering som fører til produksjon av bestemte proteiner med biologiske virkninger.

Også hormoner som bygges opp på grunnlag av aminosyren tyrosin går lett gjennomcellemembranen. Disse hormonene regulerergentranskripsjonen ved at de bindes til kjernereseptorer som allerede er bundet til DNA i hormonenes målceller.

Hypothalamus er en del av hjernen som skiller ut følgende stimulerende og hemmende hormoner:

• tyrotropinfrigjørende hormon (TRH)
• kortikotropinfrigjørende hormon (CRH)
• gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)
• veksthormonfrigjørende hormon (GHRH)
• veksthormonhemmende hormon (GHIH)
• prolaktinfrigjørende hormon (PRH)
• prolaktinhemmende hormon (PIH)

Disse hormonene harhypofysens forlapp som målorgan. Hormonene kontrollerer utskillelsen av hormoner fra forlappen.

Hypofysens baklapp skiller utantidiuretisk hormon (ADH) ogoksytocin. Begge disse hormonene blir produsert i hypothalamus, men transporteres til hypofysens bakre lapp, der de frigjøres.

Målcellene for ADH ernyrenes tubuliceller ogarterioler. Det stimulerer til gjenopptak av vann frapreurinen og til sammentrekning av blodårene (vasokonstriksjon).

Oksytocin gir muskelsammentrekninger ilivmoren og fremmer utskillelse av melk frabrystene

Det er seks hormoner som skilles ut fra hypofysens forlapp:

• Tyreoideastimulerende hormon (TSH) stimulerer produksjon og utskillelse av stoffskiftehormonenetrijodtyronin ogtyroksin fraskjoldbruskkjertelen.
• Adrenokortikotropt hormon (ACTH) stimulererkortisolsekresjon fra binyrebarken.
• Veksthormon (GH) stimulerer til vekst av beinvev og har flere andre virkninger på stoffskiftet. I leveren stimulerer veksthormon til utskillelse avinsulinliknende vekstfaktorer.
• Follikkelstimulerende hormon (FSH) stimulerer vekst av follikler ieggstokkene og stimulerer til produksjon avøstrogen. I testiklene stimulerer FSH produksjonen avsædceller.
• Luteiniserende hormon (LH) virker på folliklene i eggstokkene og stimulerer tileggløsning, vekst av detgule legemet og produksjon av østrogen. I testiklene stimulerer LH produksjon avtestosteron.
• Prolaktin stimulerer til vekst av bryster og melkekjertler ibrystvev.

Skjoldbruskkjertelens follikkelceller produserertyroksin (T₄) ogtrijodtyronin (T₃). Disse hormonene virker på de fleste cellene i kroppen og økerstoffskiftet. Hormonene er også nødvendige for vekst og utvikling avnervesystemet.

I skjoldbruskkjertelen er det også en type celler som kalles C-celler. Disse lager hormonetkalsitonin, som påvirkerbeinvevet. Hormonet senker nivået avkalsium iblodplasma.

Biskjoldbruskkjertlene (parathyreoidea) lagerparathyreoideahormon (PTH) som virker på bein, nyrer og tarmer. PTH øker konsentrasjonen avkalsium iblodplasma og reduserer konsentrasjonen avfosfat i blodplasma. Det stimulerer også til aktivering avD-vitamin.

Binyrebarken lager tre hormoner:

• Aldosteron stimulerer nyrene til å ta oppnatrium frapreurin og skille utkalium. Sammen med natrium følger også vann, og aldosteron øker derforblodvolum ogblodtrykk.
• Kortisol virker på de fleste celler. Det øker blant annetblodsukkeret og er viktig i kroppens stressmekanismer.
• Androgene steroider stimulerer til vekst i beinvev hos begge kjønn og bidrar tilkjønnsdrift hos kvinner.

Binyremargen produsereradrenalin ognoradrenalin. Binyremargen er egentlig en del avdet sympatiske nervesystemet. Hormonene forsterker virkningen av signaler fra det sympatiske nervesystem. Det er viktig i blodtrykksregulering ogstressrespons.

Bukspyttkjertelen har eneksokrin del som lager fordøyelsesenzymer og enendokrin del som blant annet lagerinsulin ogglukagon. Den eksokrine delen er ikke med i hormonsystemet.

Den endokrine delen består av Langerhans' øyer. Der er det betaceller som lager insulin. Dette stimulerer opptak og lagring av karbohydrater. I alfacellene lages glukagon, som kontrollerer konsentrasjon av næringsstoffer i blod etter absorpsjon fra tarmen.

Eggstokkene lagerøstrogen som virker påkvinnelige kjønnsorganer og kroppen som helhet. Østrogen stimulerer follikkelutvikling og utvikling avsekundære kjønnskjennetegn. I beinvev stimulerer østrogen til lukking avepifyseskivene.

Eggstokkene lager ogsåprogesteron som forberederlivmoren pågraviditet.

Testiklene lager testosteron som virker påmannlige kjønnsorganer og kroppen som helhet. Det stimulerer produksjon av sædceller og utvikling av sekundære kjønnskjennetegn. Det stimulerer ogsåkjønnsdriften. I beinvev stimulerer testosteron til vekst i puberteten og forbereder lukking av epifyseskivene.

Både testikler og eggstokker lagerinhibin. Dette hemmer sekresjon av follikkelstimulerende hormon (FSH) fra hypofysens forlapp.

Epifysen (corpus pineale) produserermelatonin. Melatonin har blant annet betydning for vår oppfatning avdøgnrytme.

Morkaken (placenta) produsererøstrogen ogprogesteron. Disse virker på kvinnelige kjønnsorganer og er avgjørende forfosterutvikling og morkakens funksjoner. Hormonene forbereder også brystene for melkeproduksjon.

Morkaken lager også hormonetchoriongonadotropin. Det opprettholderdet gule legemet under graviditeten.

Nyrene lagerrenin via et system som kallesRAAS (renin-angiotensin-aldosteron-systemet). Det stimulerer binyrebarken til å lage aldosteron og har betydning for blodtrykksregulering.

Nyrene lager ogsåerytropoietin (EPO), som stimulerer produksjon avrøde blodceller ibeinmargen.

Magesekk lager blant annetgastrin. Gastrin er viktig for kontroll avsaltsyreproduksjon.

Tolvfingertarmen (duodenum) lagersekretin,kolecystokinin og gastrisk hemmende peptid (GIP). Disse påvirker bukspyttkjertelen, leveren oggalleblæren. De er viktige i fordøyelsen og opptak av næring fra tarmen.

Leveren lagerinsulinliknende vekstfaktorer, som stimulerer til vekst av beinvev. Leveren produserer også trombopoietin, som stimulerer til produksjon avblodplater.

Huden lagerD-vitamin ved hjelp avUV-lys. D-vitamin øker opptaket avkalsium ogfosfat fra tarmen og er dermed viktig for beinhelse.

Thymus (brisselen) lager thymosin. Det stimulerer produksjon og modning avT-celler iimmunsystemet.

Hjertet kan lage natriuretiske peptider:

• ANP utskilles hovedsakelig fra hjertetsforkamre ved strekk, og hemmer opptaket av natrium frapreurinen
• BNP skilles ut fra hjertetshovedkamre og har tilsvarende virkning som ANP