hodet
Hodet. Hodet og halsens skjelett og bløtdeler projisert over hverandre.
Hodet er den øverste delen av kroppen. Det består avhodeskallen, som blant annet omgirsentralnervesystemet, mens de omkringliggende bløtdeler ligger utenpå. Hodeskallen består av hjerneskallen, ansiktsskjelettet ogunderkjeven(mandibula).
Faktaboks
- Også kjent som
- caput
Hos laverestående dyr (for eksempel fisker) går hodet(caput) direkte over i kroppen. Hos de øvrigevirveldyrene, inklusive mennesket, er hodet forbundet til kroppen med en synlighals(collum). Mens de fleste dyr har øynene på siden av hodet, er de hosprimatene mer tettsittende og rettet fremover. Hos menneskene liggerhjernen over ansiktet, mens den hos dyrene ligger lenger bak og gir dermed ansiktet en mer fremstikkende snuteform.
Hos voksne ligger hodets tyngdepunkt i normalstilling foran støttepunktet motnakken, slik at det vanligvis faller fremover ved bevisstløshet. Hos nyfødte, med et forholdsvis lite ansikt og stor hjerne, ligger tyngdepunktet bak støttepunktet, som vil føre til at hodet faller bakover når det ikke blir holdt oppe av muskulaturen.
Hodeskallens innhold består hovedsakelig avhjernen med hinner, mens de bløte delene på utsiden består av muskler, kjertler, brusk og hud.
Skjelett
Vi kan skille mellom hjerneskallen, ansiktsskjelettet og underkjeven.
- Les mer omhodeskallen.
Muskulatur
Hodet har flere forskjellige typer muskulatur som forsynes avhjernenerver. Vi skiller mellom:
- mimiske muskler
- tyggemusklene
- øyemusklene
- tungemusklene
- gane- og strupemusklene
Mimiske muskler
Ansiktet. Ansiktsmuskulaturen.
Demimiske musklene, eller ansiktsmusklene som forårsaker den vekslendemimikken, er såkalte hudmuskler, det vil si at de fester seg delvis i huden, delvis på skalleoverflaten og virker ikke over ekteledd. De bidrar delvis til taleevnen, men også til å gi oss individuell karakter som kan vise våre vekslende følelser (glede, sorg, overraskelse og så videre). Musklene er ordnet symmetrisk og er formet sirkulært rundt øyne(musculus orbicularis oculi) og munn (musculus orbicularis oris),mens de fra munnvikene går i flere retninger og bidrar til å trekke munnen nedover eller oppover.
Skalletaket er dekket av en stram bindevevshinne (galea aponeurotica). Til den er bakhodemuskelen og pannemuskelen, som hever øyebrynene og rynker pannen, festet. De mimiske musklene forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis). Ved kontraksjon av muskulaturen dannes det folder i ansiktshuden på tvers av muskelretningen. Hudfoldene blir med alderen mer eller mindre stasjonære (rynker).
Tyggemusklene
Tyggemusklene bevegerkjeven. De to viktigste er den store tyggemuskelen (musculus masseter), som springer ut frakinnbuen og fester seg på undersiden av underkjevegrenen. Den vifteformete tinningmuskelen (musculus temporalis) går ut fratinningbeinet og issebeinet, går under kinnbuen, og fester seg på utspringet (processus coronoideus) på underkjevegrenen, foran leddet. Tyggemusklene forsynes motorisk avtrillingnerven (nervus trigeminus).
Øyemusklene
Øyemusklene bevegerøynene i øyehulene. Det er i alt seks tverrstripete muskler i hvert øye som på én nær springer ut omkring synsnerven i bunnen av øyehulen, og fester seg i øyets senehinne. Øyebevegelsene er kompliserte og nøyaktige, derfor forsynes denne muskulaturen av hele tre hjernenerver (nervus oculomotorius,nervus trochlearis ognervus abducens).
Tungemusklene
Tungemusklene kan bevegetungen i alle retninger. De er forsynt av undertungenerven (nervus hypoglossus).
Gane- og strupemusklene
Gane- og strupemusklene har betydning blant annet forsvelgingen.
Blodkar
Arteriene til hodet kommer dels fra den indre halsarterien (arteria carotis interna), som går oppover på siden av strupen og inn gjennom en åpning (canalis caroticus) i skallebunnen. Arterien forsyner hjernen, øyehulen med øyeeplet, lukteorganene, mellomøret oghypofysen med blod. Dels får hodet blodtilførsel fra den ytre halsarterien (arteria carotis externa), som forsynerskjoldbruskkjertelen,ansiktet og hodeskallen utvendig.
Nerver
Den mimiske muskulaturen får som nevnt nervetilførsel fra den 7.hjernenerven (nervus facialis), mens tyggemuskleneinnerveres av 5. hjernenerve, også kalttrillingnerven (nervus trigeminus). Også hodets sanseorganer, det vil si øynene, ørene, lukte- og likevektsorganet, får nervetilførsel fra hjernenervene.
Hudfølelsen kommer delvis fra 5. hjernenerve, som med sin første gren, V1 (nervus ophthalmicus) forsyner pannen, neseryggen og områdene ned til øynene. Mellom øynene og munnen blir huden innervert av trillingnervens andre gren, V2 (nervus maxillaris), mens resten av ansiktet blir innervert av den tredje grenen, V3 (nervus mandibularis). Halsen, bakhodet og øreflippene blir derimot innervert sensorisk av nervene fra halsryggmargen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
