Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Store norske leksikon
Storemedisinskeleksikon

glukokortikoider

Glukokortikoider er en gruppe av kjemisk nært beslektedesteroidhormoner som dannes ibinyrebarken (kortisol), samtsyntetiske stoffer med lignende virkning, for eksempelbetametason,deksametason ogprednisolon.

Faktaboks

Uttale

glukokortikoider

Etymologi
avgreskglykys, ‘søt’,latincortex, ‘bark’, oggreskeidos, ‘form’

Virkemåte

Glukokortikoidene har både potentbetennelsesdempende effekt og kraftige effekter på karbohydrat-, protein-, og fettomsetningen. De binder seg tilreseptorer icellene og fremmer nydannelse og utskillelse avglukose fraleveren, stimulerer nedbrytning avproteiner for å skaffe materiale til dannelse av mer glukose, hemmer opptaket av glukose i muskel- og fettceller og øker nedbrytningen av fett for å sørge for atblodsukkeret øker (virker motsatt avinsulin).

Glukokortikoider og andre binyrebarkhormoner er av grunnleggende betydning for organismens evne til å reagere på belastninger av enhver art (stresshormoner). Ved binyrebarkinsuffisiens (mangel på binyrebarkhormoner, seAddisons sykdom) kan selv mindre skader ellerinfeksjoner fremkalle livstruende tilstander.

Kortisol (hydrokortison) er det viktigste glukokortikoidet hos mennesket. Det forekommer i blodet dels bundet til et plasmaprotein (transkortin), dels fritt i små mengder. Dannelsen av kortisol reguleres via enfeedbackmekanisme: Ved fallende kortisolkonsentrasjon avgirhypofysen hormonetACTH. Dette stimulerer binyrebarken til å øke produksjonen av kortisol.

Medisinsk anvendelse

Hormonene virker dempende på betennelses- og immunreaksjoner og brukes derfor i behandlingen av en rekke sykdommer hvor man ønsker å redusere slike symptomer, for eksempel vedleddgikt og beslektede sykdommer, vedastma, som lokalbehandling vedeksem og vedtransplantasjoner. Foruten de naturlige hormonene brukes forskjellige syntetiske glukokortikoider med lignende struktur, men kraftigere virkning (prednisolon,deksametason). En stor utfordring ved bruk av glukokortikoider er å finne en dosering som gir god nok betennelsesdempende effekt, men samtidig så småbivirkninger på omsetningen avkarbohydrater,proteiner ogfettstoffer som mulig.

I tillegg gir glukokortikoider feedbackreaksjon tilhypofysen, og produksjonen av hormon i binyrebarken hemmes. Ved påkjenninger (ulykker, operasjoner, akutte sykdommer) vil det derfor ikke komme en vanlig stigning av binyrebarkens egne hormoner. Mengden av tilført hormon må derfor økes.

Bivirkninger

Glukokortikoider: bivirkninger
Figuren viser vanlige bivirkninger av glukokortikoider ved bruk over lengre tid.
Av/Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Behandling med glukokortikoider for å hemme betennelses- og immunreaksjoner vil over tid føre til at kroppens egenproduksjon av kortisol hemmes. Ved bruk som overskrider en viss dose over en viss tid, må man ved en nedtrapping av doseringen gjøre dette gradvis slik at egenproduksjonen kan ta seg opp igjen.

Bivirkninger som kan oppstå ved bruk av glukokortikoider likner symptomer og funn vedCushings syndrom. Man kan få strekkmerker i huden, tynn hud, væskeansamlinger, blodtrykksøkning, økt blodsukker, benskjørhet, muskelsvekkelse, endret fettfordeling på kroppen med mer fett over nakke og mage samt vekstforstyrrelser hos barn. Disse bivirkningene kan være minimale dersom laveste effektive dose anvendes.

Ved glukokortikoidbehandling på huden med for eksempel salve eller krem er det anbefalt å unngå sollys eller annet UV-lys. Dette skyldes at behandlingen kan gjøre huden tynnere og merfotosensitiv.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Halse, Johan; Berg, Jens Petter; Strømstad, Tiril:glukokortikoider iStore medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/glukokortikoider

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forBinyrene

Bjørn Olav Åsvold
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp