Det finnes en rekke risikofaktorer som disponerer for dannelsen av dyp venetrombose, og ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Kjente risikofaktorer erkreftsykdom,graviditet,overvekt,hjertesvikt og høy alder, samt arvelige tilstander som forstyrrerkoagulasjonsevnen, som for eksempel faktor V Leiden-mutasjon.Røyking,p-piller og immobilisering over lengre tid, som ved etter kirurgi eller benbrudd, vil også føre til økt risiko for å utvikle dyp venetrombose.

Vanlige symptomer og funn på dyp venetrombose er typiske tegn på betennelse som rødme i huden, økt varme,hevelse og smerter i den armen eller leggen der blodproppen sitter. Oftest vil dette være på én side.

Dersom blodproppen (tromben) løsner, kan den bevege seg med blodomløpet og havne ilungene. I disse tilfellene er det da snakk omlungeemboli, og symptomene vil da være mer alvorlige medtung pust,brystsmerter,høy puls,lavt blodtrykk og lavoksygenmetning i blodet.

Tilstanden er vanskelig å stille basert på symptomene alene. Derfor er det nødvendig med bådeblodprøver og eventuelt bildediagnostikk. Blodprøver medD-dimer vil ofte være økt ved dyp venetrombose eller lungeemboli, men tolkningen kan være vanskelig ettersom andre betennelsestilstander også kan øke D-dimer. Testen vil likevel være nyttig da et negativt resultat sammen med kliniske sannsynlighetsvurderinger ved bruk av skåringsverktøyet Wells skår for DVT vil kunne utelukke dyp venetrombose.

Dersom både d-dimer og Wells skår for DVT er høy, kan det gjøres enultralydundersøkelse av venesystemet for å bekrefte diagnosen. Dersom en ultralyd er vanskelig å utføre eller ikke gir et sikkert svar, kan det gjøres ytterligere bildediagnostikk medvenografi, eventueltCT ellerMR.

Antikoagulasjonsbehandling, også kaltblodfortynnende behandling, virker ved å forhindre at blodetkoagulerer ytterligere og danner nye blodpropper. Noen av medikamentene finnes i tablettform, mens andre gis i sprøyteform som settes underhuden. Se ogsåtrombose.

Hvis det er blodpropp i et større område, for eksempel i venene på låret og i bekkenet vil man vurdere å aktivt fjerne blodproppen. Det kan gjøres ved å fiske den ut eller løse den opp ved å sprøytetrombolytisk medikament rett inn i blodproppen. Slik behandling vil kunne forhindre at det blir et avløpshinder og at klaffene i venen ødelegges og reduserer risiko forposttrombotisk syndrom.

• trombose
• lungeembolisme
• antikoagulasjonsbehandling
• trombolyse

• Pasientbrosjyre om dyp venetrombose fra Helsebiblioteket.no