Cytokinene virker som signalmolekyler ved å binde seg tilreseptorer på andre celler. Når et cytokin har bundet seg til en reseptor, utløses det en rekke signaler inne i cellen som blir stimulert, og dette påvirker aktiviteten til den stimulerte cellen.

Cytokiner virker hovedsakeligautokrint ogparakrint. Ved autokrin signalering stimuleres cellen som produserte cytokinet, mens ved parakrin signalering stimuleres naboceller i umiddelbar nærhet. Noen cytokiner, slik som interleukin-6, virker også endokrint. Endokrin signalering vil si at signalstoffet fraktes med blodet og stimulerer celler som finnes andre steder i kroppen.

Det finnes mange forskjellige typer cytokiner. Cytokinene som likner hverandre tilhører samme gruppe. De mest kjente cytokin-gruppene erinterleukiner (IL), tumor nekrosefaktor (TNF),interferoner (IFN) og kjemokiner. Hver av disse gruppene inkluderer forskjellige typer cytokiner, for eksempel IL-1β, IL-6, IL-10, TNF-α og IFN-γ.

Forskjellige cytokiner stimulerer ulike biologiske prosesser, og hvilke cytokiner som er best egnet i en gitt situasjon avhenger av den aktuelle trusselen. For eksempel vil noen cytokiner være egnet i bekjempelsen avparasitter, mens andre er viktige for å produsere en effektiv immunrespons motvirus.

I behandling av noen kroniske betennelsessykdommer, somleddgikt oginflammatorisk tarmsykdom, brukes legemidler som hindrer virkningen av betennelsesfremmende cytokiner. En gruppe legemidler kaltmonoklonale antistoffer kan binde seg til ett spesifikt cytokin eller til én cytokinreseptor, og dermed forhindre effekten av cytokinet.

• immunsystemet
• immunterapi
• interleukiner
• interferoner