Man skiller mellomperitoneum parietale, som kler innsiden (veggen) i buk- og bekkenrommet, ogperitoneum viscerale, som kler organene i dette rommet.

Noen organer, som for eksempelleveren,milten,tykktarmens tversgående del ogkrøstarmen, er helt omgitt av bukhinne og betegnes somintraperitonealt beliggende organer. Andre organer, som for eksempelnyrene,bukspyttkjertelen,tolvfingertarmen, det meste av tykktarmens opp- og nedstigende del, har enretroperitoneal beliggenhet. Dette vil si at de ligger bak bukhinnen og blir ikke, eller bare delvis, kledd av den.

Bukhinnen er enserøs hinne, som vil si at den tillater vevsvæske å trenge gjennom, og kan derfor utskille eller oppta stoffer i bukhulen, noe som har betydning vedperitoneal dialyse.

Mikroskopisk er bukhinnen dannet av flateceller medmikrovilli (tynne sylindriske utløpere) på overflaten, noe som blant annet øker cellenes overflate.

Den parietale delen av bukhinnen innerveres avmellomribbeinnervene(nervi intercostales) og nerver fralumbalnervefletningen (nervus iliohypogastricus ognervus ilioinguinalis), og er meget smerteømfintlig. Den viscerale delen innerveres av autonome innvollsnerver (nerver som virker uavhengig av bevisstheten), og gir langt mindre smertefølelse.

Den fuktige og nerverike bukhinnen gjør at bukorganene kan gli friksjonsløst mot hverandre, samtidig som sykelige tilstander «varsles» ved smertefølelse.

• blindtarmbetennelse
• bukhinnebetennelse
• McBurneys punkt
• buken