Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Store norske leksikon
Storemedisinskeleksikon

blodpropp

Artikkelen finnes i enkel versjon iLille norske

Blodpropp er en propp avkoagulertblod som stopper til etblodkar.

Faktaboks

Også kjent som
trombe, embolus

Inndeling

Arteriell trombe og embolus

Arterier fører blod fra hjertet og ut til kroppen. En arteriell trombe oppstår vanligvis i et område hvor blodåreveggen er skadet, for eksempel avaterosklerose. En embolus er en bit av en trombe som løsner, blir ført med blodet, og setter seg fast et annet sted.

Arteriell trombe og embolus
Av/Store norske leksikon.
Venøs trombe og embolus

Vener fører blodet tilbake til hjertet. Venøse tromber oppstår oftest på grunn av langsom eller forstyrret blodstrøm, eller forstyrrelser ikoagulasjonssystemet. Venøse tromber kan også avgi embolier, som føres med blodet og setter seg fast i en annen del avblodomløpet.

Venøs trombe og embolus
Av/Store norske leksikon.

Hvis blodproppen er dannet på stedet, kalles den entrombe. Tilstanden kalles da fortrombose, som for eksempeldyp venetrombose (DVT).

Blodproppen kalles enembolus (flertallemboli) hvis den er dannet et annet sted i kretsløpet og er ført med blodet til det stedet der den setter seg fast. Tilstanden betegnes da ofteembolisme, slik som for eksempellungeembolisme.

Årsaker

Hovedmekanismer for dannelse av blodpropp er:

Ved blodpropp i venene spiller koagulasjonssystemet og langsom blodstrøm en vesentlig rolle. Ved blodpropp i arteriene er skadet årevegg, som for eksempel ved aterosklerose, ogblodplatene av vesentlig betydning i tillegg.

Symptomer og sykdomsutvikling

Symptomene avhenger av størrelsen og beliggenheten til det tilstoppede blodkaret.

Når blodtilførselen til et organ eller til en del av et organ blir redusert eller stopper opp, som kan skje ved blodpropp iarterier (pulsårer), kalles detiskemi. Dette gir vanligvis smerter, men ikke hvis det rammer hjernen. Dersom vevet begynner å dø (nekrose), kalles detinfarkt. Følgene av et infarkt avhenger av hvilketorgan som angripes, hvor i organet infarktet opptrer og hvor stort område som er avhengig av blodforsyning fra den aktuelle arterien.

Man skiller gjerne mellom blodpropp ivenene og blodpropp iarteriene.

Venetrombose

En tegning av en mann med gjennomsiktig hud. Han har synlig hjerte, lunger og blodomløp, men kun de største venene i underkroppen og i venstre lunge er tegnet inn. Beinet med blodpropp er rødt, vondt og hovent. Et nærbilde av proppen viser at en liten bit har løsnet. Piler viser hvordan embolusen reiser med blodet til hjertet. I hjertet går biten gjennom høyre forkammer og hovedkammer, og sendes til lungene. Embolusen setter seg fast i en liten arterie i lungen. Det området som forsynes med blod av denne arterien er mørkt for å vise at cellene der kan bli ødelagte.

En trombe som oppstår i de dypevenene i beina eller ibekkenet, kalles dyp venetrombose (DVT). DVT kan gilungeembolisme ved at en bit av blodproppen løsner, føres med blodet gjennom hjertet, og setter seg fast ilungekretsløpet. Dette forstyrrer gassutvekslingen i den biten av lungen som ikke får blodtilførsel.

Blodpropp i beinet og lungeemboli
Av/Store norske leksikon.

Dannelse av en trombe i en vene kalles venetrombose. Venetrombose opptrer ofte i de dype venene i bekkenet og beina som komplikasjon etter størrekirurgiske inngrep, større skader, kompliserte fødsler og alvorligeindremedisinske lidelser som kreft,hjerneslag,hjertesvikt og størreinfeksjoner. Typiske symptomer er smerter oghevelser i beinet som er ramma.

Diagnose

Diagnosen stilles ved ulike undersøkelser på røntgenavdeling. Venetrombose vil kunne føre til blodpropp i lungen (lungeembolisme) dersom en del av tromben løsner og føres med blodet til lungen. Dette er en alvorlig tilstand, og i verste fall er den dødelig. I beinet kan senfølgen bli såkaltposttrombotisk syndrom med kronisk hevelse,åreknuter, hudforandringer og eventueltleggsår.

Behandling

Behandlingen omfatter blodproppoppløsende midler (fibrinolysebehandling) ogantikoagulasjonsbehandling. I tillegg hjelper tiltak som øker sirkulasjonen, som å bruke elastisk strømpe.

Arterietrombose

En tegning av et hjerte med fremhevede kransårer. Kransårene går ut av hovedpulsåren på toppen av hjertet og forgrener seg og blir smalere lenger nedover. I en av kransårene er det en blodpropp. Åren er blek nedenfor proppen. Området av hjertet som ikke får blod er blitt mørk, som tegn på oksygenmangel. Et nærbilde av innsiden av kransåren viser at det er fett i veggene og at åren er trang. Fettet har kommet i kontakt med blodet og det er dannet en blodpropp. Proppen er mørk og stenger åren, slik at røde blodceller som frakter oksygen ikke får kommet forbi.

Hvis etaterosklerotisk plakk i enkransåre sprekker, vil blodet reagere ved å danne en blodpropp som dekker over skaden. Denne tromben kan tette blodåren fullstendig og stanse blodtilførselen til en del av hjertet. Hvishjertemuskelcellene i det området går for lenge uten tilførsel av blod og oksygen kan de dø; dette kalleshjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt
Av/Store norske leksikon.

Blodpropp i arterier (pulsårer) kalles arterietrombose. Arterietrombose opptrer oftest på grunnlag avaterosklerotisk sykdom i arterieveggen. Dette innebærer ansamlinger avfett, spesieltkolesterol, og betennelsesceller (hvite blodceller) i mellomstore og storearterier. Arterietrombose er hovedårsaken tilhjerteinfarkt,hjerneslag, og tilstoppinger i beinas arterier som kallesperifer arteriell sykdom.

Også tromber i arteriesystemet kan gi opphav til embolisme, spesielt tilhjernens arterier, fra venstreforkammer(atrium) vedatrieflimmer. Dette er årsak til rundt en tredel av alle tilfeller avhjerneslag.

Behandling

Behandlingen ved arterietromboser omfatter også her blodproppoppløsende midler og antikoagulasjonsbehandling i tillegg tilblodplatehemmere somacetylsalisylsyre. I beinas arterier vil det kunne være aktuelt med kirurgisk behandling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Arnesen, Harald; Redaksjonen i Store norske leksikon:blodpropp iStore medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/blodpropp

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forTromboemboliske tilstander

Morten Vetrhus
Professor og overlege i karkirurgi, dr.med., Stavanger universitetssjukehus

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp