bindevev
Bindevev forstås generelt somvev som støtter, beskytter, styrker, avstiver og binder organene sammen, derav navnet. Til denne vevsgruppen regnes løst og fast binde- og støttevev, samtbenvev,bruskvev og visse typer bloddannende vev.
Faktaboks
- Også kjent som
cellevev
Bindevev finnes overalt i kroppen, ilærhuden og underhudsvevet, omkring blodkar og nerver, isener,leddbånd ogkapsler. Dessuten finnes det som et «grunnvev» som fyller mellomrommet mellom de øvrige vevene og vevsbestanddelene; det muliggjør innbyrdes bevegelse mellom organene og det beskytter mot støt utenfra. Bindevevet utvikles ifosterlivet fra det midtrekimblad (mesoderm), og er et viktig organsystem med en rekke ulike oppgaver. Det kan være et lager forfett, og kan dessuten inneholde celler(fagocytter) som beskytter kroppen motinfeksjoner forårsaket av bakterier og andre mikroorganismer. Siden det er et levende vev, inneholder det ogsåblod- oglymfeårer for transport av normale stoffskifteprodukter.
Cellene i bindevev ligger ikke samlet, men spredd – jo mere spredd, desto løsere vev. Mellom cellene er det rikelig medintercellulærsubstans som cellene selv produserer og som består av bunter med proteinholdigekollagenfibre og elastiske fibre. Intercellulærsubstansen dannes av celler som kallesfibroblaster,som er de vanligste cellene i bindevevet. Fibrene ligger på kryss og tvers i engrunnsubstans dannet av karbohydrater og proteiner. De kollagene fibrene har stor strekkstyrke, men relativt liten elastisitet. De elastiske fibrene har – som navnet sier – stor elastisitet på grunn av deres innhold av proteinetelastin. Fibrene kan danne nettverk, for eksempel i huden eller i blodårenes vegg. Et annet protein som dannes av fibroblastene erfibrillin som også har betydning for bindevevets elastisitet.
Uttrykket bindevev ble introdusert av den tyske celleforskerenJohannes Peter Müller i 1833. Det avløste da den tidligere betegnelsen cellevev.
Løst og fast bindevev
Man skiller mellom løst bindevev med forholdsvis få fibre iintercellulærsubstansen, og fast bindevev som nesten utelukkende består av kollagene fibre.
Løst bindevev
Løst bindevev finnes under altepitel, for eksempel hud og slimhinner, omkringkjertler og utførselsganger, mellom muskelfibre ognervefibre, i og mellom organer og annet vev. På grunn av fibrenes tilfeldige og varierende ordning får vevet relativt stor strekkstyrke og elastisitet i alle retninger. En særlig form, med tynne kollagene fibriller som danner et flettverk, kallesretikulært bindevev. Løst bindevev fungerer ikke bare som støtte, men spiller også en viktig rolle for andre vevs ernæring. Det inneholder som nevntarterioler ogkapillarer, som fører blod ut til cellene i organene. I det løse bindevevet er det ogsåfettceller som representerer et viktig energidepot; på et vis er fettvev løst bindevev som overveiende består av fettceller. Det løse bindevevet muliggjør dessuten – som nevnt – en viss innbyrdes beveglighet mellom organene. Endelig er det i det løse bindevevet at organismens forsvarsreaksjoner mot skadelige påvirkninger utspiller seg.
Løst bindevev inneholder mengder av hvite blodceller, sommakrofager,lymfocytter,plasmaceller ogmastceller, som kan oppta og uskadeliggjøre bakterier og andre fremmedlegemer. De kan danneantistoffer eller produserehistamin, som er av grunnleggende betydning for forløpet avbetennelser. Også reparasjonsprosessene som følger etter, det vil si dannelse avgranulasjonsvev ogarrvev, utgår fra bindevevet. Ved vevsskade har bindevevet evnen til å reparere seg selv (regenerere).
Fast bindevev
Fast eller stramt bindevev har en langt større andel av kollagene fibre enn løst bindevev, og finnes i sin mest typiske form isener,ligamenter ogleddkapsler. Sener og ligamenter er bygget opp av parallelle bunter av kollagene fibre med spredte fibroblaster, og har stor strekkstyrke i fiberretningen. I leddkapsler er fibrene ordnet i samme plan, men i forskjellige retninger, slik at det blir stor strekkstyrke i alle retninger innenfor dette planet. Stramt bindevev finnes også andre steder, for eksempel i øyets hvite senehinne (sclera).
Siden bindevevet er et mesenkymalt vev (utviklet fra mesoderm), kan det anta visse andre former og omdannes til andre vevstyper av sammeembryonale opphav, som for eksempelbenvev, ved direkteossifikasjon. Det kan derfor ha stor betydning ved tilheling av bruddskader. Dersom omgivelsene og funksjonene krever stor styrke og motstandskraft, innretter bindevevet seg etter dette.
Skader og sykdommer
Skader i fast bindevev er hyppige i vår tid, spesielt leddskader gjennom sportslige aktiviteter. Fast bindevev har som nevnt liten strekkbarhet og evne til elastisitet. Vanligvis vil strekk av fiberlengden over omtrent fem prosent føre til irreversible forandringer i vevet, ellerrupturer. På grunn av dette vil for eksempel en overstrekking av et ledd kunne gi langvarige plager og nedsatt leddfunksjon for den som er skadet.
Sykdommer i bindevev
Mange alvorlige sykdommer er knyttet til bindevevet. Et arvelig svekket bindevev kan gi opphav til plager som for eksempelbrokk,plattfot elleråreknuter. Også det kroppslige forfallet som følger med alderen, skyldes i vesentlig graddegenerative forandringer i bindevevet. Bindevevsforskningen har derfor utviklet seg til et viktig medisinsk forskningsfelt som griper inn i store deler av sykdomslæren.
I noen sjeldne tilfeller kan det forekomme genetiske defekter slik at bindevevets egenskaper får endret karakter. Det kan oppstå større elastisitet i huden (Marfan-syndrom) eller leddene (Ehlers-Danlos' syndrom), eventuelt det motsatte (sklerodermi). Også enkelte misdannelser som er knyttet til utviklingen av skjelettet (idiopatisk skoliose) antas å ha forbindelse med dette.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
