En lettere, forbigående bevisstløshet kallesbesvimelse. Kortvarig bevisstløshet kan også sees vedhjernerystelse. Ved slike lettere grader av bevisstløshet kan smertestimulering med nålestikk, klyping i huden eller overstrekking av ledd fremkalle avvergebevegelser.

Dypere, mer langvarig bevisstløshet som forårsakes av alvorlige forstyrrelser av hjernefunksjonene, kalleskoma. Ved slik dyp bevisstløshet forekommer det ingen reaksjon ved smertestimulering. Koma kan for eksempel forekomme vedhjerneslag,hodeskader ellerinfeksjoner.

Mangeforgiftninger, særlig medsovemidler, fører til bevisstløshet. Det samme gjelder overdrevent inntak avalkohol ellernarkotika. Ved svikt i oksygentilførsel til hjernen opptrer det også bevisstløshet, for eksempel veddrukning ellerkarbonmonoksid-forgiftning.

Veddiabetes kan svingninger iblodsukkeret føre til bevisstløshet på grunn avhyperglykemi ellerhypoglykemi. Nyresykdommer kan gi bevisstløshet på grunn avuremi, og bevisstløshet kan også være følgen avleversykdommer og en del sjeldnere sykdommer.

Ved generellanestesi (narkose) fremkalles bevisstløshet ved en bestemt kombinasjon av medikamenter som virker på hjernen.

Koma kan være kombinert med en lammelse av de livsviktige sentrene i denforlengede margen. I slike tilfeller må pasientenrespiratorbehandles. Det finnes eksempler på at dypt komatøse pasienter er blitt holdt i live i mange år. Vanligvis dreier det seg da ikke om koma, men om envegetativ tilstand. Det kan være et etisk meget vanskelig spørsmål hvor lenge man skal holde en komatøs pasient i live ved hjelp av respiratorbehandling og tilførsel av væske og næring.

• bevissthet
• hjernen
• nervesystemet