Beinhinnen er et fast, gul-gråttbindevev som kler alle knokkeloverflater, med unntak avleddflatene, samt innsiden avhjerneskallen. Fjerning av beinhinnen kallesmaserasjon.

Beinhinnen består av to lag: et ytre(stratum fibrosum) med elastiske fibre og et indre(stratum generativum/osteogenicum) med nerver og blodkar og som forankrer beinhinnen til knokkeloverflaten ved små rotlignende utløpere (Sharpeys fibre). Beinhinnen kan derfor tjene som feste formuskulatur,leddbånd ogleddkapsel. De to lagene kan tydelig adskilles hos unge individer under vekst.

Hinnen er rik på nerver og forårsaker smerte ved skade påknoklene. Hvis vi får et slag mot skinnebeinet, er det derfor beinhinnen som reagerer medsmerte, bare i liten grad knokkelen selv. Den har dessuten et rikt blodkarnett som sender små årer gjennom åpninger i beinet(foramina nutricia) til de mikroskopiskeVolkmanns kanaler. De gir næring tilbeincellene, men transporterer også mineraler og blodceller fra beinmargen. Samtidig kan bindevevscellene i beinhinnen omdannes til bein og gi tykkelsesvekst, også kalt apposisjonell vekst, av beinet. De største årene i blodkarnettet kan danne avtrykk i knokkelen ved langvarigeødemer. Nydannelse av bein ved skader (beinbrudd) utgår primært fra beinhinnensstratum generativum/osteogenicum, og ikke fra knokkelen selv. Knokkelens indre spongiøse struktur er kledd med et tilsvarende, men tynnere bindevevslag, her kaltendost.

Ved kronisk belastning kan beinhinnen bli betent (periostitt).

Beinhinnen er utviklingsmessig en rest etter det embryonalemesenkym.