Bakterier er avhengig av enkelte metabolske prosesser for å vokse og formere seg, som for eksempel egen produksjon av proteiner ellerfolat. Hemmer man disse prosessene vil ikke bakterien kunne vokse. Legemidler som virker på denne måten kalles bakteriostatiske.

De fleste antibiotika som hemmer bakterienes produksjon av proteiner er bakteriostatiske (med unntak avaminoglykosidene). De binder seg til ulike steder på bakteriensribosomer og hemmer dermed forskjellige trinn itranslasjonsprosessen, et grunnleggende ledd i bakterienes formering. Eksempler på ulike proteinsyntesehemmere ertetrasykliner,makrolider ogkloramfenikol. Tetrasykliner vil spesifikt binde seg til 30S subenhet på ribosomet og hindre samspillet mellom tRNA ogribosomet.

Alle levende celler trenger folat for å fungere normalt, dette gjelder også bakterier. Ved bruk avsulfonamider ellertrimetoprim vil man hemme dannelsen av folat. Gis disse legemidlene i kombinasjon vil de fungere bakteriedrepende(baktericide), men gis de hver for seg vil de være bakteriostatiske.

Bakteriostatiske midler brukes ved ulike infeksjoner, blant anneturinveisinfeksjoner,luftveisinfeksjoner ogsårinfeksjoner.

Bakteriostatiske midler gir vanlige mage-tarm-bivirkninger somkvalme,oppkast,diaré ogmagesmerter.

Bakteriostatisk eller baktericid effekt er i noen tilfeller konsentrasjonsavhengig. Fusidin, som hemmer produksjonen av proteiner, virker ved lave konsentrasjoner som bakteriostatisk middel, mens ved høye konsentrasjoner har den en baktericid effekt.

• antibiotika