Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Store norske leksikon
Storemedisinskeleksikon

arterioler

Skrevet av

Kapillarer.

Blodomløpet. Halvskjematisk fremstilling av mikrosirkulasjonen.

Av/Store medisinske leksikon ※.

Arterioler er småblodårer, den minste typenarterier, sluttgrenen førkapillarene. Arteriolene danner forbindelsen mellom de større arteriene og kapillarnettet i organene.Blodtrykket i arteriolene er lavere enn i arteriene.

Faktaboks

Uttale

arteriol(e)

Arterioler spiller en hovedrolle for reguleringen av blodgjennomstrømningen, og har en kraftig ringmuskulatur som regulerer størrelsen på blodåren. Ved avslapping av ringmuskulaturen blir åpningen større. Dette kallesvasodilatasjon. Det motsatte ervasokonstriksjon. Da blir åpningen mindre.

Regulering

Vasodilatasjon og vasokonstriksjon reguleres nøye gjennom en rekke ulike mekanismer. Disse er essensielle for opprettholdelse avblodtrykk og kroppens indre miljø (homeostase).

Vasodilatasjon og vasokonstriksjon er viktige mekanismer for å øke eller redusere blodgjennomstrømningen til vev, avhengig av vevets aktivitet. For eksempel trenger musklene mer blod når kroppen er i fysisk aktivitet enn i hvile.

Blodgjennomstrømningen reguleres gjennom å justere karets diameter. Dette fenomenet er beskrevet avPoiseuilles lov om væskestrøm i sirkulære rør, der blodgjennomstrømningen er proporsjonal med radien i fjerde potens.

Vasodilatasjon er ofte en respons på næringsstoffmangel i lokale vev. Eksempler på slike næringsstoffer eroksygen,lipider ogglukose. Lokale vev kan skape vasodilatasjon i tilknyttede blodårer gjennom utskillelse av en rekke karutvidende stoffer som felles kalles vasodilatorer.

Lokale reguleringsmekanismer

Metabolsk regulering

Diameteren til blodåren øker som respons på stoffer som produseres og skilles ut av vevet. De viktigste dilaterende stoffene erkarbondioksid,adenosin,melkesyre,kalium-ioner, uorganisk fosfat og produkter fraendotelceller somnitrogenmonoksid (NO),histamin ogprostacyklin.

Under fysisk aktivitet vil muskler produsere og skille ut mer av avfallsstoffer som karbondioksid,melkesyre og uorganisk fosfat. Disse stoffene virker vasodilaterende og gjør at blodtilførselen øker.

Autoregulering

Den glatte muskulaturen i blodårenes midterste lag (tunica media) har i de aller fleste tilfeller en normal spenningstilstand (muskeltonus). Muskeltonusen i blodårene reguleres automatisk på grunn av endringer iblodtrykket. Denne mekanismen kallesmyogen respons og reguleres av strekkreseptorer i muskelcellene. Ved økt blodtrykk vil strekkreseptorene gi endepolarisering i muskelcellene som får blodkarene til å trekke seg sammen (vasokonstriksjon). Dette øker dentotale perifere motstanden, som i sin tur reduserer blodgjennomstrømningen. Ved blodtrykksfall vil karene dilatere og gi økt blodgjennomstrømning.

Autoreguleringen holder blodgjennomstrømningen i blodårene relativt konstant.

Sentrale reguleringsmekanismer

Overordnet regulering av blodårediameteren til ulike vev skjer gjennomhormoner ogdet autonome nervesystemet. Ved aktivering avdet sympatiske nervesystemet viladrenalin binde seg tilbeta-2-adrenerge reseptorer og gi en vasodilatasjon i arterioler til skjelettmuskulatur. Denne responsen er kombinert med øktminuttvolum, økt sammentrekningskraft i venstre hjerteshovedkammer og vasokonstriksjon i tilførende arterioler tilhud ogfordøyelse, slik at blodtrykket holdes stabilt.

Klinisk relevans

Karutvidende legemidler brukes i behandling avhøyt blodtrykk,hjertekrampe (angina pectoris) oghjertesvikt. Årsaken til at det har en positiv effekt i behandling av noen hjertesykdommer er at utvidelse av karene senker dentotale perifere motstanden, og dermed letter hjertets arbeid. Eksempler på slike erACE-hemmere,nitroglyserin og alfa-blokkere.

Perifer vasodilatasjon ved økt aktivitet ivagusnerven kan lede tilbesvimelse (vasovagal synkope). Denne typen besvimelse forekommer ofte i forbindelse med å ha stått i oppreist stilling over lengre tid eller sterke følelsesmessige inntrykk, for eksempel sprøytestikk eller syn av blod.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Mørland, Vetle; Holck, Per:arterioler iStore medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/arterioler

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forBlodårer

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp