antibiotika
Antibiotika erlegemidler som brukes i behandling avinfeksjonssykdommer som skyldesbakterier.Penicillin er den mest brukte antibiotikatypen i Norge.
Antibiotika kan enten svekke bakteriene eller ta livet av dem. Hvis et antibiotikum ikke virker mot en bakterie, har det oppståttantibiotikaresistens. Da kan det være vanskelig å behandle sykdommen. Antibiotikaresistens er et alvorlig og økende problem.
Oppdagelsen av antibiotika var et av de største fremskrittene i medisinen på 1900-tallet. Dødeligheten av infeksjonssykdommer sank dramatisk etter at antibiotika ble tilgjengelig.
Antibiotika virker ikke motvirusinfeksjoner.
Virkemåte
Antibiotika. Ulike virkningssteder av antibiotika: på bakteriens cellevegg (gul), cellemembran (grønn), syntese av tetrahydrofolat, DNA, RNA-syntese og proteinsyntese.
For å kunne brukes som legemiddel, må antibiotikumet ha en kraftig virkning på bakterien og minst mulig skadevirkning på pasienten. Noen typer antibiotika, for eksempel penicillin, har storterapeutisk bredde. Det vil si at de har fåbivirkninger. Andre typer, somkloramfenikol, har lav terapeutisk bredde og kan gi bivirkninger også i terapeutiske konsentrasjoner.
Antibiotika kan virke på to måter:
- de kanhemme veksten av bakterier (bakteriostatisk virkning)
- de kandrepe bakterier (baktericid virkning)
Antibiotika angriper bakterien på ulike måter. En måte er å forstyrre bakteriens produksjon avcelleveggen.Penicillin virker på denne måten. En annen måte er ved å hindreproteinsyntesen, slikkloramfenikol gjør.
Inndeling i grupper
Antibiotika deles inn i grupper basert på virkemåte og kjemisk oppbygning. Noen eksempler er:
- betalaktamantibiotika, for eksempelpenicilliner,kefalosporiner,monobaktamer,karbapenemer
- aminoglykosider, for eksempelstreptomycin oggentamicin
- tetrasykliner, for eksempeltetrasyklin ogdoksysyklin
- makrolider, for eksempelerytromycin
Flere typer antibiotika faller utenfor disse gruppene:kloramfenikol,vankomycin,klindamycin,fusidin,metronidazol,rifampicin. Metronidazol hemmer bådeprotozoer oganaerobe bakterier.
Smal- og bredspektrede antibiotika
Noen antibiotika virker bare på et begrenset utvalg av bakterier og kalles derfor smalspektrede. Disse virker for eksempel best pågrampositive bakterier. Fenoksymetylpenicillin er eksempel på et smalspektret antibiotikum.
Andre angriper grampositive og gramnegative bakterier mer likt og kalles bredspektrede. De er altså effektive mot mange ulike bakterier. Ciprofloksacin er eksempel på et bredspektret antibiotikum.
Bivirkninger
En bivirkning av antibiotika er at det kan oppstå infeksjoner med mikroorganismer som tidligere ble holdt i sjakk av kroppen selv. Slike infeksjoner kallesopportunistiske infeksjoner. For eksempel kan sopper ellertarmbakterier som er en del avtarmfloraen gi infeksjon hvis den naturlige balansen forstyrres av antibiotika.
Antibiotikaresistens
Bildet viser hvordan man kan teste om et antibiotikum virker mot en bakterie. Ipetriskålen er det mange småkolonier med bakterier. På bildet ser det ut som et frostmønster. To hvite brikker som inneholder forskjellige antibiotika er plassert i skålen. De skiller ut antibiotika i området rett rundt seg.
Antibiotikumet i brikken til venstre virker ikke mot disse bakteriene. De fortsetter å vokse helt inntil brikken. Altså er bakterieneresistente mot antibiotikumet. Brikken til høyre inneholder antibiotikum som virker mot bakteriene, og derfor er det en klar sone rundt den.
Hvis et antibiotikum virker mot en bakterie, sier man at bakterien er følsom for antibiotikumet. Hvis bakterien ikke blir påvirket, er den resistent.
De enkelte bakterienes følsomhet for antibiotika varierer.Streptokokker er for eksempel nesten alltid følsomme for penicillin. Følsomheten kan endres, slik at bakterier som var påvirkelige kan bli motstandsdyktige (resistente). Det er flere måter bakterier kan bli resistente på.
- Les mer omantibiotikaresistens.
Antibiotika i landbruk
Antibiotika brukes også i landbruket, for eksempel som tilsetning tildyrefôr og i forbindelse medfiskeoppdrett. Store mengder antibiotika spres i naturen på denne måten. Den naturlige flora av mikroorganismer forstyrres både i naturen generelt og hos den enkelte pasient som behandles med antibiotika.
Historikk
Alexander Fleming
Enkelte mikroorganismer er avhengige av hverandre, de vokser isymbiose, andre motvirker hverandres eksistens,antibiose. Allerede i 1877 beskrev franskmenneneLouis Pasteur og Jules F. Joubert (1834–1910) hvordan bakterier fra luften kunne hemme veksten avmiltbrannbakterier og pekte på at denne antibiosen kunne ha terapeutisk betydning.
Fleming og oppdagelsen av penicillin
Alexander Fleming oppdaget det første antibiotikumet i 1928. Han hadde dyrketstafylokokker i en skål medagar som var blitt forurenset med muggsopp, og han la merke til at stafylokokkene døde i området der muggsoppen vokste. I stedet for å kaste agaren, dyrket han muggsoppen i buljong og viste at buljongen som soppen vokste i ble bakteriedrepende. Soppen viste seg å værePenicillium notatum, og antibiotikumet fikk navnetpenicillin.
Det var først i 1938 at den engelske legen Howard W. Florey (1898–1968) sammen med kjemikere klarte å fremstille konsentrert penicillin for behandling av infeksjoner. I løpet av de følgende årene ble penicillin tatt i klinisk bruk både i England og USA.
Utvikling av nye typer antibiotika
På slutten av 1940-tallet undersøkte man jordprøver fra ulike deler av verden for å finne mikroorganismer som produserte andre former for antibiotika. Legemiddelindustrien lærte å utnytte naturen for å finne effektive midler som gjorde det mulig å helbrede nesten enhver bakteriell infeksjon. Parallelt med letingen etter nye antibiotika forsøkte man å lage stoffer som kunne hemme veksten av mikroorganismer uten å skade dyreceller.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.