Alveolene er blæreformede utvidelser i enden avluftveiene ilungene. I alveolene foregårgassutvekslingen mellomblodet og luften vi puster inn. Det er omtrent 300 millioner alveoler i de to lungene til sammen, med en samlet overflate på rundt 70 kvadratmeter.

Ordet alveol brukes også om hulrommene i kjevebeinet hvor tannrøttene sitter festet (tannalveoler).

Alveolveggen

Skilleveggen mellom to alveoler er fra 0,06 til 0,2 millimeter eller mer. Alveolveggen kan ha åpninger, slik at det oppstår forbindelser mellom de enkelte alveol-rommene.

Veggen består i prinsippet av tre lag:

• etepitellag omgitt av et «nett» avelastiske bindevevsfibre mot luften i alveolene med enkelte celler
• enbasalmembran utenpå epitellaget
• innerst i veggen etendotellag mot blodet

Endotelet er egentlig veggen i de minste blodårene (kapillarer) som ligger inntil alveolene. Kapillarene danner svært tetteanastomoser. Noen av dem er ganske korte og er i funksjon hele tiden for den normale gassutvekslingen, mens andre, lengre kapillarer bare gjennomstrømmes av blod ved økt oksygenbehov.

Alveolepitelet

Cellene i alveolepitelet kallespneumocytter, og består av flate type I-celler og høye/kubiske type II-celler. Type II-cellene produserer en stoff som kallessurfaktant. Dette slippes ut på overflaten av avleolene, inn mot der luften er, og nedsetteroverflatespenningen i veggen. Surfaktant hindrer dermed sammenfall av alveolene ved undertrykk i lungen, som ved innpusting.

Les mer i Store norske leksikon

• respirasjon – fysiologi
• lungene